«NORSK SKOGBRUKSMUSEUM, ELVERUM. FLØTERE UTENFOR FLØTERKOIA FRA TRYSIL, PRESTØYA.»
Postkortmotiv med Varåkoia på Norsk Skogbruksmuseum. Fotografiet er tatt fra sør, mot den ene gavlen. Der sto døra åpen, og det sivet en eim av røyk fra åren opp gjennom ljoren i ...
Postkortmotiv med Varåkoia på Norsk Skogbruksmuseum. Fotografiet er tatt fra sør, mot den ene gavlen. Der sto døra åpen, og det sivet en eim av røyk fra åren opp gjennom ljoren i taket. Inntil veggen ved døra var det oppstilt en neverkont. Foran bygningen sto det to karer, som framstår som tømmerfløtere. Begge støttet seg på tømmerhaker. Mannen med gulorasje skjorte var Konrad Eggen, en skogsarbeiderveteran som på sine eldre dager arbeidet som vaktmester ved museet. Den andre var antakelig Jostein, K. Nysæther, som var museumspedagog og utstillingskonsulent ved museet da fotografiet ble tatt. I 1964 startet Norsk Skogbruksmuseum utbygginga av den delen av friluftsmuseet på Prestøya som skulle vise fløtingstradisjoner. Nordspissen av øya, der Glomma deler seg i Prestfossen på den ene sida og Klokkerfossen på den andre, ble døpt «Fløtarodden». Her ble det oppsatt ei stor ljørkoie med langåre, som museet fikk overta fra Varåa fellesfløtningsforening i Trysil. Denne organisasjonen ble dannet i 1915 av skogeiere som leverte tømmer langs Varågrøna, Eskilsåa og Varåa i tru på at dette skulle gi rimeligere og bedre fløting enn når tømmeret ble drevet fram av Klarälvens Flottningsförening på skogeiernes regning. Som ledd i dette arbeidet ble det reist koier for fløterne på høvelige steder langs vassdraget. Den koia Norsk Skogbruksmuseum overtok i 1964 skal være bygd i 1921 et par kilometer ovenfor Vestsjøen. Varåkoia er ei forholdsvis stor, men lav laftet koie med noenlunde kvadratisk tverrsnitt (om lag 615 X 615 centimeter). Grunnflata blir dermed 37, 8 kvadrtameter. Rafthøyden er 110 centimeter og mønehøyden 175 centimeter. Laftekonstruksjonene kviler på en tørrmur av naturstein. Om det var slik også der dette fløterhusværet opprinnelig sto vet vi ikke. Lafteveggene har ingen vinduer, men døråpninger sentralt på begge de to gavlveggene. Dette er ikke vanlig i ljørkoier, men sikkert praktisk her hvor det var plass for svært store fløterlag kunne det naturligvis være praktisk. Begge døråpningene har høyrehengslete labankdører som er forankret i beitskier ved hjelp av jernhengsler. Over begge dører er det spalter i veggkonstruksjonen, som skulle tjene som trekkluker for å få godt klima inne i koierommet. Se også SJF-B. 0016.
SubjectPostkortmotiv med Varåkoia på Norsk Skogbruksmuseum. Fotografiet er tatt fra sør, mot den ene gavlen. Der sto døra åpen, og det sivet en eim av røyk fra åren opp gjennom ljoren i taket. Inntil veggen ved døra var det oppstilt en neverkont. Foran bygningen sto det to karer, som framstår som tømmerfløtere. Begge støttet seg på tømmerhaker. Mannen med gulorasje skjorte var Konrad Eggen, en skogsarbeiderveteran som på sine eldre dager arbeidet som vaktmester ved museet. Den andre var antakelig Jostein, K. Nysæther, som var museumspedagog og utstillingskonsulent ved museet da fotografiet ble tatt. I 1964 startet Norsk Skogbruksmuseum utbygginga av den delen av friluftsmuseet på Prestøya som skulle vise fløtingstradisjoner. Nordspissen av øya, der Glomma deler seg i Prestfossen på den ene sida og Klokkerfossen på den andre, ble døpt «Fløtarodden». Her ble det oppsatt ei stor ljørkoie med langåre, som museet fikk overta fra Varåa fellesfløtningsforening i Trysil. Denne organisasjonen ble dannet i 1915 av skogeiere som leverte tømmer langs Varågrøna, Eskilsåa og Varåa i tru på at dette skulle gi rimeligere og bedre fløting enn når tømmeret ble drevet fram av Klarälvens Flottningsförening på skogeiernes regning. Som ledd i dette arbeidet ble det reist koier for fløterne på høvelige steder langs vassdraget. Den koia Norsk Skogbruksmuseum overtok i 1964 skal være bygd i 1921 et par kilometer ovenfor Vestsjøen. Varåkoia er ei forholdsvis stor, men lav laftet koie med noenlunde kvadratisk tverrsnitt (om lag 615 X 615 centimeter). Grunnflata blir dermed 37, 8 kvadrtameter. Rafthøyden er 110 centimeter og mønehøyden 175 centimeter. Laftekonstruksjonene kviler på en tørrmur av naturstein. Om det var slik også der dette fløterhusværet opprinnelig sto vet vi ikke. Lafteveggene har ingen vinduer, men døråpninger sentralt på begge de to gavlveggene. Dette er ikke vanlig i ljørkoier, men sikkert praktisk her hvor det var plass for svært store fløterlag kunne det naturligvis være praktisk. Begge døråpningene har høyrehengslete labankdører som er forankret i beitskier ved hjelp av jernhengsler. Over begge dører er det spalter i veggkonstruksjonen, som skulle tjene som trekkluker for å få godt klima inne i koierommet. Se også SJF-B. 0016.
Title«NORSK SKOGBRUKSMUSEUM, ELVERUM. FLØTERE UTENFOR FLØTERKOIA FRA TRYSIL, PRESTØYA.» (Påtrykt tekst på baksida av kortet.)
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».