Falkehette brukt i samband med falkefangst, falkonering. Hetta er lagd av lær og har tilnærmet halvkuleform, med ei åpen spalte i det som har vært fronten. På toppen av dette «hodeplagget» er det et korsformet ornament, og i sentrum av dette er det festet en dusk. Langs hettas nederkant er det ei lita lærreim, som antakelig kunne strammes, slik at at fuglen vanskelig kunne kaste den av seg. Slike hetter ble påsatt falkene umiddelbart etter at de var fanget, for å berøve fuglene synssansen og dermed også passivisere dem. Falkefangerne skal ha operert med litt ulike typer hetter for ulike kategorier falkefugl. Den svenske botanikeren Carl von Linné beskrev dette slik etter å ha besøkt to falkefangstanlegg i Femundstraktene i 1734:
«På honom klädes en myssa, giord som fig. Utvisar, hwilken hopdrages a wid nacken, genom b sitter näfwet uht, wid c halsen, hwarigenom han ej skall se äller huggas. Är han i fior ynglad, räknas han för bäst och får då en sammetsmyssa, emällan af rysläder, röd med tofs uti, om hwilkens stielk sittertråd sitter. Men är samme falk gammal äller helt ung, håller han till godo en skinlufwa.»
Dette er et svart-hvitt-fotografi av ei falkehette på Norsk Folkemuseum. Fotografiet ble tatt i 1962 med henblikk på at det skulle tjene som illustrasjon til en artikkel Olav Bø skrev til Norsk Skogbruksmuseums årbok nr. 3.
Photo:
Anno Norsk skogmuseum
