Falkehette brukt i samband med falkefangst, falkonering. Hetta er lagd av lær og har tilnærmet halvkuleform, med ei åpen spalte i det som har vært fronten. På toppen av dette «ho...
På det europeiske kontinentet var en jaktform der man brukte dresserte falkefugler til å oppsøke byttet en populær aktivitet hos overklassen. Denne tradisjonen berørte også Norge ...
På det europeiske kontinentet var en jaktform der man brukte dresserte falkefugler til å oppsøke byttet en populær aktivitet hos overklassen. Denne tradisjonen berørte også Norge i den forstand at en del av falkene som ble brukt ble fanget i norske fjelltrakter. Slik fangst av falk for jaktdressur skal være nevnt både i vikingtid og middelalder. Magnus Lagabøte skal for eksempel ha brukt falker som gaver til utenlandske statsoverhoder han var opptatt av å etablere gode politiske relasjoner til. På 1600-tallet fikk flere utenlandske fyrster løyve fra kongen i København til å sende falkefangere til navngitte fjellområder i Norge. Falkefangstmetodikken var vel egentlig en yrkeshemmelighet for de mennene som påtok seg slikt arbeid, men botanikeren Carl von Linné har beskrevet et falkefangeranlegg han besøkte i Femundstraktene på sin veg fra Sverige til Røros. Sonja og Edvard K. Barth gjenfant og undersøkte dette anlegget med arkeologiske metoder. Seinere er det påvist en rekke falkefangeranlegg også i andre norske fjelltrakter. I mange tilfeller har tradisjonelle landskapsnavn med falk som førsteledd gitt gode indikasjoner på hvor denne aktiviteten kan ha foregått.
Falkehette brukt i samband med falkefangst, falkonering. Hetta er lagd av lær og har tilnærmet halvkuleform, med ei åpen spalte i det som har vært fronten. På toppen av dette «hodeplagget» er det et korsformet ornament, og i sentrum av dette er det festet en dusk. Langs hettas nederkant er det ei lita lærreim, som antakelig kunne strammes, slik at at fuglen vanskelig kunne kaste den av seg. Slike hetter ble påsatt falkene umiddelbart etter at de var fanget, for å berøve fuglene synssansen og dermed også passivisere dem. Falkefangerne skal ha operert med litt ulike typer hetter for ulike kategorier falkefugl. Den svenske botanikeren Carl von Linné beskrev dette slik etter å ha besøkt to falkefangstanlegg i Femundstraktene i 1734:
«På honom klädes en myssa, giord som fig. Utvisar, hwilken hopdrages a wid nacken, genom b sitter näfwet uht, wid c halsen, hwarigenom han ej skall se äller huggas. Är han i fior ynglad, räknas han för bäst och får då en sammetsmyssa, emällan af rysläder, röd med tofs uti, om hwilkens stielk sittertråd sitter. Men är samme falk gammal äller helt ung, håller han till godo en skinlufwa.»
Dette er et svart-hvitt-fotografi av ei falkehette på Norsk Folkemuseum. Fotografiet ble tatt i 1962 med henblikk på at det skulle tjene som illustrasjon til en artikkel Olav Bø skrev til Norsk Skogbruksmuseums årbok nr. 3.
Dette fotografiet er tatt som illustrasjon til daværende førstearkivar Olav Bøs artikkel «Falkefangst i Noreg i nyare tid», som ble publisert i Norsk Skogbruksmuseums årbok nr. 3 (1961-1962). Gjenstanden skal være fra Norsk Folkemuseums samlinger.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».