Gruppebilde av elever ved Valdres Folkehøgskule. Den gang var skolen på Løkjishuset i Vestre Slidre. 1902-1903
Valdres folkehøgskule ble grunnlagt av den kristelige læreren og målmannen Ola Eiriksson Bø (1867–1917) i 1899. Han skal ha fått ideen om en folkehøyskole i Valdres av Jakob Dale i ...
Valdres folkehøgskule ble grunnlagt av den kristelige læreren og målmannen Ola Eiriksson Bø (1867–1917) i 1899. Han skal ha fått ideen om en folkehøyskole i Valdres av Jakob Dale i Aust-Agder da han arbeidde på amtsskolen der 1897–1899, og like etter tok avisa Samhold på Gjøvik til orde for ideen. Bø selv holdt et innlegg om saken på et ungdomsstevne i Rogne i Øystre Slidre kommune sommeren 1899 der Valdres ungdomslag ble stiftet. Møtet gjorde vedtak om å arbeide for en folkehøyskole, og 30. juni 1899, sluttet alle kommunene i Valdres seg til planen.
2. oktober 1899 kunne så Bø ønske de første elevene velkommen til skolestart i midlertidige lokaler på Løkje hotell i Vestre Slidre kommune. Da Valdresbanen åpnet i 1906, flyttet skolen til Øvre Nes gård på Fagernes. I 1911 flyttet skolen til Leira der skoletunet er i dag, og sommeren 1912 ble skolebygningen satt opp. Ola Eiriksson Bø var styrer så lenge han levde (til 1917).
Skolen hadde fra starten en kristelig profil som skilte den fra de frilynte folkehøyskolene og den ble gjerne regnet med blant de kristelige ungdomsskolene.
En av lærerne fra 1902 var Olaus Islandsmoen, som i 1906 startet Vestoppland Folkehøgskole. I 2012 solgte familien Asheim sin eierandel av Valdres folkehøgskule til organisasjonen KFUK-KFUM.
Opplysninger hentet fra Wikipedia
Se også Valdres bygdebok, bind 6 side 228-232
About the object
IdentifierVFF 4-000208
SubjectGruppebilde av elever ved Valdres Folkehøgskule. Den gang var skolen på Løkjishuset i Vestre Slidre. 1902-1903
Valdres Folkemuseum vart stifta i den nasjonale rusen omkring hundreårsskiftet, 10. mars 1901. Det var den utflytte valdrisen Nils K. Ødegaard som tok til orde for at Valdres måtte få eit offentleg museum. Bak stiftinga låg ideen om kva styrkt medvit om fortida kunne få å seie for framtida åt folk i Valdres.
I 1905 kjøpte museet Handeloftet frå garden Hande i Vestre Slidre. I mai 1906 vart Valdreshaugen (ei tre mål stor tomt) kjøpt frå Nes gard. Her kom Handeloftet opp. I 1917 selde museet Valdreshaugen og kjøpte 18,5 mål ute på Storøya. Sidan har dette vore tilhaldsstad for Valdres Folkemuseum.
Heim for 100 bygningar og anlegg
Valdres Folkemuseum er eit av dei største friluftsmusea i Noreg. Det er 100 hus og anlegg innanfor skigarden på museet. Mellomalderloftet frå Uppigard Høve er det eldste (frå før 1350) ikkje-kyrkjelege trehuset i Valdres i dag og vart oppsett på museet i 1946-1947. Museet har eit flott stølsområde. Her står stølshus frå 1700-talet og Tvengestølen frå 1948. Denne stølen vart oppsett på museet i 1998.
Samlingane på Valdres Folkemuseum teller 25 000 gjenstandar. Her er landets eldste lokale folkemusikkarkiv med over 12 000 enkeltspor med musikk og song. Museet sitt fotoarkiv teller 75 000 bilete. Opplandsarkivet har ei avdeling her med om lag 600 ulike papirarkiv. Valdres Folkemuseum har eit studiesenter og ein instrumentverkstad med produksjon av langeleikar, hardingfeler og strenger. Valdres Folkemuseum er eigd av dei seks Valdres-kommunane.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».