100
Perleugle (Aegolius funerus) fotografert med blits idet den «stupte» ned mot ei mus, som var plassert på en gammel stubbe i skogen. Dette er altså en situasjon fotografen hadde tilrettelagt eller arrangert med henblikk på å få et bilde av denne nattaktive fuglen i en anfallssituasjon. Bildet er tatt i Trysil i Hedmark i 1963. Perleugla jakter helst midt på natta, vanligvis i skogsterreng, der den forflytter seg fra grein til grein, gjerne med 10-20 meters intervaller, hvor den stanser for å lytte. Når et byttedyr er lokalisert, angriper perleugla raskt og effektivt, som dette fotografiet viser. Byttet avlives med et bitt i nakken eller i hodet. Perleugla hekker i de nordlige delene av Nord-Amerika og lengst nord i Europa, samt i Alpene og lengst nord i de asiatiske delene av Russland. Arten trives i nåleskogen i taigabeltet, gjerne i bartrebestand der det også vokser bjørk eller osp. Perleugle er en av de vanligste ugleartene i Norge, der denne arten ofte hekker i trær med hull etter hakkespett eller svartspett. Den lever av smågnagere og småfugl. Perleugla har forholdsvis stort hode, noe som passer en nattaktiv art som lokaliserer byttedyr ved hjelp av hørselen. Den har brunlig fjærdrakt med en del kvite flekker, som har gitt perleugla navn. Hekkinga starter gjerne i april, og eggene legges med om lag to døgns mellomrom, vanligvis fra tre til sju stykker. Rugetida er 27-28 dager. Ungene blir flygedyktige etter cirka en måned på reiret. Størrelsen på kullene varierer med tilgangen på smågnagere.
Photo: Søgård, Kjell / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo