Behovet for å kunne krysse Glomma i dette området uten å måtte gå i båt i det mer stilleflytende elvepartiet ved Sannesund, et stykke nedenfor fossen, eller ved Oppsund høyere oppe ...
Behovet for å kunne krysse Glomma i dette området uten å måtte gå i båt i det mer stilleflytende elvepartiet ved Sannesund, et stykke nedenfor fossen, eller ved Oppsund høyere oppe, er gammelt. Denne ideen ble et politisk prosjekt etter at tettstedet Sarpsborg i 1839 fikk bystatus. Det første bruprosjektet ble realisert i 1854, da det, tross motstand fra daværende eier av Borregård, ble ferdigstilt ei bru der elva var smalest, nemlig ved innløpet til fossen. Denne jernbrua gav bygdene på østsida av elva lettere adkomst til byen, og med et hovedspenn som var lengre enn på noen annen norsk bru på denne tida, ble den en attraksjon, et bilde på moderniteten. Med dampmaskinenes gjennombrudd og industrisamfunnets framvekst fulgte det også ny transportteknologi. Planene for Smålensbanen innebar behov for en passasje over vassdraget i overkant av fossen som ikke bare kunne bære gående og hestekjøretøyer, men også tog. Ei egen jernbanebru som gikk parallelt med vegbrua ble vurdert, men i 1876 ble det enighet om at fylket skulle overdra vegbrua vederlagsfritt til jernbanen, under forutsetning av at det ble konstruert ei ny bru på dette stedet som kunne ta både veg- og togtrafikk. Nybrua ble bortimot 240 meter lang og fikk 13 spenn, hvorav de tre lengste ble utført i fagverk. Den ble ferdigstilt alt i 1877, to år før Smålensbanen ble satt i drift. Ettersom jernbanen gikk over til å bruke stadig tyngre og kraftigere materiell, måtte det en del forsterkninger til i 1890-åra. Etter århundreskiftet, da biltrafikken begynte å øke, ble bredden på og bæreevnen til vegbrua et problem, noe som utløste diskusjoner om nye bruprosjekter. Dette ble løst ved at jernbanens overingeniør Hans Tønnessen (1870-1948) konstruerte ei ny jernbanebru på nordsida av den gamle, med pilarer i forlengelse av de eksisterende. Stålkonstruksjonene ble, som på så mange andre norske bruer i denne perioden, levert av Erik Ruuds mek. Verksted i Oslo. Den nye jernbanebrua ble tatt i bruk i 1931. Trafikktellinger som ble gjort dette året viste at det på travle sommerdager kunne være 1 800 gående, 800 syklende, 350 hestekjøretøyer og 1 500 biler som passerte brua på en sommerdag. En betydelig del av bilene var lastebiler og busser, og i og med at kjørebanen på den eksisterende brua var bare 4,4-4.6 meter bred, var det problematisk å møtes med slike kjøretøyer, sjøl om de var langt mindre enn dagens. Arbeidet med ei ny vegbru startet etter at jernbanebrua var ferdig. Konstruksjonstegninger og tekniske beregninger var det overingeniør Jens Lauritz Arup Munch (1868-1940) i Østfold vegvesen som leverte. Den nye vegbrua sto klar for bruk i 1936. Det er de to sistnevnte bruene fra 1930-åra vi ser på dette fotografiet. Vegdirektør Andreas Baalsrud (1872-1961) var meget fornøyd, og uttalte: «Den gamle bro over Sarpsfossen er ikke mer. Den nuværende veibro tilfredsstiller både hvad styrke, bredde og god regulering angår alle våre krav. Jernbane, vei, industri, fylke og herred, by og stat har her i et interessant samarbeide løst et av de mest kinkige veispørsmål i landet.»
SubjectSarpfossdammen, fotografert i motstrøms retning i 1925. Bildet er tatt en vinterdag da det var svært liten vannføring i elva. Dette var en såkalt nåledam, der «nålene» - planker som var stilt nesten loddrett og tett i tett, slik at de dannet en vegg – lå an mot et stålstativ. Stativet var reist på en mur som jevnet ut den mildt sagt kuperte berggrunnen i elveløpet. Over dammen ser vi brua der jernbanen krysset fossen over en vegbane som var bygd for fotgjengere og hestekjøretøyer.
Title«Sarpsfosdammen» (Innskrift under dette motivet og SJF.1989-04390 i GFFF-album 15.)
Da fløtinga i Glomma ble avviklet i 1985 ble det ordnet slik at fellesfløtingsforeningens arkivsaker ble overlatt til Riksarkivet, som valgte å fortsette å oppbevare dem i det eksisterende arkivrommet ved Fellesfløtingsforeningens kontor på Fetsund. Amanuensis Øivind Vestheim fra Norsk Skogbruksmuseum veiledet lokale medarbeidere som startet ordning av materialet. Den daglige forvaltningen av arkivene er seinere overtatt av medarbeidere fra museet som ble etablert på Fetsund lenser i 1990. Fotosamlinga fra Glomma fellesfløtingsforening ble overført til daværende Norsk Skogbruksmuseum i Elverum. Materialet består av 72 album. Museumsfotograf OT Ljøstad har reprodusert de fleste av opptakene i dette materialet og skrevet negativnummere i albumene han har utført repro fra. Det finnes også originalnegativer til en del av motivene. Disse skal være merket og ordnet i mapper etter at de kom til museet.
Other informationJohs. Johannesen ble født i Oslo 16. mai 1877. Han tok artium i 1895, og tre år seinere ble han uteksaminert som bygningsingeniør fra Kristiania tekniske skole. Deretter var han ansatt ved Gleim og Eyde i Lübeck, seinere ved Eydes ingeniørkontor i Kristiania. I perioden 1900-01 studerte han ved den tekniske høgskolen i Dresden. I 1902 ble han fløtingsinspektør i Glomma-vassdraget, og fire år seinere ble han utnevnt til direktør i Christiania Tømmerdirektion, seinere kalt Glomma Fellesfløtingsforening. Denne stillingen hadde han fram til våren 1948, da han nådde aldersgrensen. Johannesen var ofte medlem av ulike tekniske kommisjoner, både i og utenfor fløtingsvesenet. Han skal blant annet ha høstet anerkjennelse for den innsatsen han gjorde i grenseforhandlinger med Russland. Johannesen var medlem av hovedstyret i Norsk Ingeniørforening fra 1925 til 1933, og i de tre siste åra av denne perioden var han styreleder med tittelen "president". Johs. Johannesen var æresmedlem i Finlan
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».