SubjectPortrett av forretningsmannen, politikeren og embetsmannen Anton Frederik Winter Jakhelln Prytz (1878-1945). Prytz er fotografert i studio, skrått fra sida. Portrettet viser hodet, skyldrene og den øvre delen av brystet. Han var kledd i dressjakke, kvit skjorte og mørkt slips. Prytz var glattbarbert og hadde sidekjemt hull som var kjemt fra venstre mot høyre. Prytz' etterkommere antar at han kan ha fått tatt dette portrettfotografiet i forbindelse med 50-årsdagen sin i 1928.
Fredrik Prytz var sønn av teologen Anton Frederik Winter Jakhelln Prytz og hans kone Milda Dorothea Bjeldaanes. Han valgte å ta offisersutdanning. I 1908 reiste han til Russland, for å tilegne seg kunnskaper om språk og militærvesen. Han vendte tilbake til Norge, men alt i 1909 vendte han tilbake, denne gangen for å søke seg arbeid. Med bistand fra en norsk kontakt fikk han en stilling i et skipsmeklerfirma i Arkhangelsk. Etter vel ett år i denne stillingen sluttet Prytz, for å etablere sitt eget firma i byen. Firmaet kjøpte opp rundtømmer, som ble videresolgt til sagbrukene i området. Lederen Frederik Prytz var periodevis hjemme i Norge og deltok i militærøvelser, antakelig for å «vedlikeholde» pensjonsrettigheter. Det norske Union-konsernet ønsket også å etablere seg i trelasthandlermiljøet ved Kvitsjøen, og de allierte seg med Prytz. På denne måten håpte Union-ledelsen å kunne skaffe seg tømmerråstoff også utenlands, og dermed tok de også sikte på å presse prisene i det norske tømmermarkedet. Med den økonomiske styrken soliditeten alliansen med Union innebar kjøpte Prytz et sagbruk i 1915. Året etter overtok han også de to Frishenbrüder-sagbrukene i Onega. Rundt disse virksomhetene forsøkte han i 1917 å organisere et nytt selskap, Russian Forest Industry Ltd. Union-konsernet var fortsatt en alliansepartner, og aksjeemisjonen ble mer enn fulltegnet. Men omtrent samtidig brøt den russiske revolusjonen ut. Bolsjevikene seiret tidlig i sør, men i nord var situasjonen uavklart helt til 1920. Fra da av ble det primære målet for Prytz og samarbeidspartnerne hans å få beholde eiendomsretten til, eller eventuelt få erstatning for, investeringene som var gjort i den russiske skogindustrien. Lenins pragmatiske «nye økonomiske politikk» (NEP) gav håp, og etter hvert ble all virksomhet organisert i et nytt selskap som ble kalt «The Russo-Norwegian Onega Wood Company Ltd» - til daglig «Russnorvegoles», der russiske aktører fikk 50 prosent av aksjene og konsesjonsrettighetene. Frederik Prytz ble administrerende direktør for selskapet. Selskapet satset friskt, blant ved å bygge et nytt sagbruk i Sjalakusja, som skulle produsere for det russiske markedet. Dette viste seg å bli et feilgrep i en periode da skogindustrien generelt kjempet i et overmettet marked hvor selskapene måtte avfinne seg med lave priser. Etter hvert overtok Josef Stalin makta i Kreml, og han avviklet NEP-politikken. I 1928 ble aksjene i Russnorvegoles solgt til russerne for en skampris, og de utenlandske investorene, blant dem Frederik Prytz, måtte trakk seg ut med store tap. Prytz forsøkte seg seinere som investor, blant annet i England, med vekslende hell. I 1933 kjøpte han eiendommen Storfosen i Sør-Trøndelag, og drev eiendommen som et mønsterbruk. Samme år deltok Prytz, blant annet sammen med Vidkun Quisling, i stiftelsen av partiet Nasjonal Samling, en norsk parallell til det fascistiske nasjonalsosialistiske partiet i Tyskland. Det er vel grunn til å tro at erfaringene fra Russland stimulerte til en virkelighetsforståelse som disponerte for ei slik orientering. Ved utbruddet av 2. verdenskrig åpnet det seg store muligheter for denne politiske bevegelsen, og Frederik Prytz ble mot sin vilje utnevnt til finansminister i Quislings kuppregjering i 1940. På høsten samme år ble han utnevnt til fylkesmann i Trøndelag. I 1942 fikk Quisling på nytt slippe til, og også denne gangen ble Prytz finansminister. Dermed fikk han den vanskelige oppgaven det var å forsøke å begrense de tyske okkupantenes appetitt på norske verdier. Prytz ble rammet av kreft, og døde tre måneder før krigen var slutt. Følgelig unngikk han landssviksak, men familien måtte finne seg i at den store jordeiendommen i Trøndelag ble konfiskert av den norske stat.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».