Tømmerloner i Heddalsvannet.

Created with Sketch.

ORCH-OR

Orch-OR (Orchestrated Objective Reduction) er en teori om bevissthet utarbeidet av Roger Penrose og Stuart Hameroff. Penrose er teoretisk fysiker og Hameroff er anestesiolog. Innledningsvis utviklet de ideene sine separat, Penrose fra et matematisk og kvantefysisk standpunkt, Hameroff fra en karriere innen kreftforskning og bedøvelse, og spesielt funksjonen til intracellulære strukturer kalt mikrotubuli. Penrose om bevissthet I 1989 gav Penrose ut The Emperor’s New Mind hvor han argumenterer mot den rådende oppfatningen om at bevissthet oppstår som et produkt av algoritmer. Han tar utgangspunkt i Gödels teorem og hevder å vise at den måten bevissthet fungerer på ikke kan være et produkt av algoritmer. Penrose foreslår at fenomener beskrevet av kvantefysikken kan være nøkkelen til å forstå bevissthet.Penrose, R. (1989). The emperor's new mind : concerning computers, minds, and the laws of physics. Oxford ; New York: Oxford University Press. Hameroff og Orch-OR Hameroff ble interessert i rollen mikrotubuli spilte i celledeling, og spekulerte på om de var kontrollert av en form for kalkulering. Han gav ut Ultimate Computing i 1987 hvor han argumenterte for at mikrotubuli kunne være de mest fundamentale enhetene i hjernens prosessering, og ikke nevronene som tradisjonelt er antatt.Hameroff, S. (1987). Ultimate computing : biomolecular consciousness and nanotechnology. Amsterdam ; New York Da Hameroff leste Penroses bok, bemerket han at mens han selv hadde en mekanisme, men manglet en teori, hadde Penrose en teori, men manglet en mekanisme. Han tok dermed kontakt med Penrose, som fattet interesse for hans forskning på mikrotubuli. Dette samarbeidet resulterte i boken Shadows of the Mind som kom ut i 1994, hvor Orch-OR først beskrives.Penrose, R. (1994). Shadows of the mind : a search for the missing science of consciousness. Oxford ; New York: Oxford University Press

HMCS «Bras d'Or» (FHE 400)

HMCS «Bras d'Or» (FHE 400) var et canadisk krigsskip konstruert med hydrofoiler for å teste nytteverdien av et sjøgående hydrofoilskip til anti-ubåtkrigføring. Skipet var kalt opp etter Lake Bras d'Or på Nova Scotia, som var stedet hvor Alexander Graham Bell eksperimenterte med hydrofoildrevne båter tidlig på 1900-tallet. Konstruksjon «Bras d'Or» ble konstruert av aluminium for å lette vekten så mye som mulig. Det ble bygget opp-ned (i likhet med mange katamaraner og triamaraner), og skroget ble snudd den 22. januar 1966, og skipet ble så bygget ferdig. Selve hydrofoilene ble konstruert i stål. «Bras d'Or» ble bygget ved Marine Industries Limited, og hovedleverandøren var de Havilland Canada. Hydrofoiler «Bras d'Or» hadde to hydrofoiler, slik det er vanlig; en stor, bærende akterut, og en mindre hydrofoil, hvis oppgave kun var å løfte forskipet, forut. Hydrofoilene ble konstruert i stål, dekket av neopren for å hindre korrosjon. Det viste seg at denne måten å hindre rust og slitasje på ikke virket, og det dannet seg sprekker i hydrofoilene etter en tids bruk. Maskineri «Bras d'Or» hadde to framdriftsmaskinerier: ett for hydrofoilflukt, og ett for vanlig skrogseilas. Totalt var der fire maskiner: to United Aircraft of Canada FT4A-2 gassturbiner på til sammen 25 000 hestekrefter ved 21 500 rpm som drev to General Electric trebladete superkavitasjonspropeller. Det skrogmonterte maskineriet bestod av to Davey Paxman Ventura 16YJCM sekstensylindrede dieselmotorer, som drev to variable pitchpropeller (vridbare propellblad).

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

You have unsaved changes.

Are you sure you want to leave this page?

Share to