«Fiskebygning» i den nedre delen av Svartelva, som er grenseelv mellom Vang og Stange kommuner på Hedmarken. Konstruksjonen var ei treramme som var plassert på tvers av strømretni...
Ferskvannsbiologen Hartvig Huitfeldt-Kaas (1867-1941) skrev følgende om morten og «sørennefisket» med kuper (ruser) i nedre del av Svartelva i boka «Mjøsens fisker og fiskerier» (1 ...
Ferskvannsbiologen Hartvig Huitfeldt-Kaas (1867-1941) skrev følgende om morten og «sørennefisket» med kuper (ruser) i nedre del av Svartelva i boka «Mjøsens fisker og fiskerier» (1917):
«I Svartelven og Akersviken ved Hamar og ved osen av Lena elv paa Toten kaldes gjerne den gytende mort «sørenne», ellers er «mort» det almindelige i Mjøstraktene anvendte navn paa denne fiskeart. Ved Lillehammer og den aller øverste del av Mjøsen benævnes morten og Leuciscus grislagine, hvilke ikke holdes at fra hianden som egne arter, med fællesnavnet «guldbust». Morten er utbredt i stor mængde overalt langs Mjøsens strande og findes særlig talrig i indsjøens grunde partier.
At opgi en almindelig størrelse for den i Mjøsen forekommende mort er vanskelig – engang faaes en mængde ¼ marks (75 gr.) fisker, en anden gang ½ marks (125 gr.) og en tredie gang kanske, og det gaar vel sjeldnere paa, mest fiske paa 1 mark (250 gr.). I det hele tat ser man morten er meget tilbøielig til at gaa i stim, hvori alle fisker er av næsten ens størrelse. Det største antal mort som fiskes i Mjøsen er vistnok under 250 gr. og under en længde av 18 cm. I gytetiden eller kort forut for denne faaes ogsaa et betydelig antal større fisker, f. eks. i Svartelven, i Akersviken og utenfor Hamar; men fisker paa en vegt av 1/2 kg. og derover (med en længde av 33 cm. og derover) er dog at betragte som rene sjeldenheter. …
I Svartelven ved Hamar, formodentlig Mjøsmortens vigtigste gyteplads, regner man at denne fiskeart pleier gaa op for at gyte omkr. 25. mai; enkelte aar sker dette dog ikke før i de første dager av juni. Enkelte gytefærdige hanfisker træffer man dog langt tidligere, saaledes fandt jeg i 1903 nogen mort, fisket ved Hamar, med ridende melke allerede i tiden melle, 21. og 30. april. ….
Naar heggeblomsten begynder at springe ut gaar sørennen op i Svartelven, det er et gammelt merke som aldrig slaar feil. Er heggen fuldt utsprungen, er hele fisket allerede forbi; ti det varer almindelig kun 2 dager. …
I Svartelven fiskes den væsentlige del av sørennen i ruser eller som de paa stedet kaldes kuper, som opstilles paa strømhaarde steder eller i smaa stryk i de saakaldte «fiskebygninger» (kaldes ogsaa «fiskedammer»), hvilke i konstruktion meget minder om teinelagegne i Laagen, hvis teiner svarer til fiskebygningens kuper. Forskjellen er væsentlig den at fiskebygningene (hvori ogsaa fanges har, vedebuk og laue) er opstillet i langt svakere strøm eller stryk end teinelagene, da disse fiskearter bedst gaar i fangstindretninger, som staar i relativt svak strøm. Likesom ved teinlagene søker man ved fiskebygningene ved hjælp av gjærder eller gitterverk av træ og ved stensætninger at lede den opstigende fisk ind mot kupernes aapninger.
Selve kuperne har en længde av 150-180 cm. og indgangsrammene har en høide av 65 á 70 cm. Kupernes skelet bestaar av pilekvister som er overtrukket enten med garn eller i de senere tider vistnok hyppigst med netting, som har en maskevidde av 1,5 – 3 cm., eftersom kuperne tænkes anvendt til fangst av laue, mort, harr eller vederbuk.
I Svartelven er der flere gaarder som fra gammel tid av har ret til «fiskebygning», saaledes helt nede i Akersviken: Aker gaard, længere oppe Sandaker, Sinnerud og Sannerud; men ikke alle pladser for fisebygninger blir nu benyttet. I de senere aar har saaledes oftest kun 3 været i bruk.
I Svartelven kan sørennen stige op til den nye Kuruddam ret nedenfor O gaard.»
Subject«Fiskebygning» i den nedre delen av Svartelva, som er grenseelv mellom Vang og Stange kommuner på Hedmarken. Konstruksjonen var ei treramme som var plassert på tvers av strømretningen, mellom elvebredden og ei steinør ute i elveløpet. Ramma var lags av rundtømmer, med ei bru en drøy meter over vannflata. Endene kvilte på bukker. På motstrøms side av brua var det fire åpninger for plassering av kuper (ruser – jfr. KAS.277). De skulle stå med fangståpningene på motstrøms side, slik at rusene kunne fange fisk som svømte oppover elva for å gyte. Ved ytterendene var det plassert rammer med trespiler som stengte fiskens vandringsveg der. Fiskebygningen stengte imidlertid bare en del av elveløpet. Da dette fotografiet ble tatt, sto fiskebygningen åpen (uten ruser). En mann sto på brua, mens en annen kar sto ved elvebredden til høyre i bildet. Fiskebygningene i Svartelva ble blant annet brukt til å fange mort (Leuciscus rutilus) – «sørenne» – som startet sin gytevandring i dette vassdraget og andre tilløpselver til Mjøsa i slutten av mai måned.
Dette fotografiet er tatt av [Valentin Wilhelm] Hartvig Huitfeldt-Kaas (1867-1941). Huitfeldt-Kaas var født i Kristiania. Han tok studenteksamen i 1889, og ble ansatt som konservator ved Universitetets zoologiske museum i 1894. Alt året etter ble han leder for de praktisk-vitenskapelige feltundersøkelsene som skulle fremme ferskvannsfisket. I den forbindelse hadde han også et studieopphold i Tyskland, der han satte seg inn i metoder for studier av ferskvannsplankton. Ellers arbeidet han med metode- og teoriutvikling knyttet til økonomisk utnytting av ferskvannsfiskeressursene. Han skrev også flere avhandlinger, blant annet om plankton i norske vann, om ferskvannsfiskenes innvandring og utbredelse i Norge, og om fiskeartene og fisket i Mjøsa. Doktorgradsavhandlinga hans handlet om «Studier over aldersforhold og veksttyper hos norske ferskvannsfisker» (1928). På sine mange embetsreiser rundt omkring i Norge hadde Huitfeldt-Kaas med seg kamera. Han var en dyktig fotograf, og tok bilder både i fiskeinnretninger i vassdragene og av landskapene han passerte på sine reiser. Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk (seinere omdøpt til Direktoratet for naturforvaltning - DN) har overlatt Norsk Skogmuseum drøyt 300 fotografier etter Hartvig Huitfeldt-Kaas. Med samlinga fulgte det også ei notatbok med «Fortegnelse over fotografier». Denne boka har vært rettesnor ved museets første digitale registrering av materialet.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».