• Valberget
    Photo: Uvisst / Stavanger byarkiv

Valberget

Created with Sketch.

Energimerking av bygg

Energimerking av bygninger og boliger er en ordning for å evaluere byggets energikvalitet. I Norge er energimerking av bygninger styrt av Energimerkeforskriften. Denne forskriften ble vedtatt 18. desember 2009 og trådte i kraft 1. januar 2010. Forskriften er hjemlet i energiloven, og setter bestemmelser for hvilke type bygg som må energimerkes og hvor ofte. Energimerking er pliktig fra 1. juli 2010. EUs bygningsenergidirektiv 2002/91/EF ligger til grunn for ordningen. Energimerkeforskriften beskriver også plikten til energivurdering av tekniske anlegg i bygninger. Plikten gjelder regelmessig energivurdering av kjelanlegg (basert på fossile brensler) og ventilasjons- og romkjøleanlegg. Hvilke bygg omfattes av ordningen Følgende regler gjelder for merking av bygninger i Norge: TypeOrdningEnebolig, leilighet, rekkehus/to - eller fire - mannsbolig Boligen må energimerkes ved salg eller utleie. Eier av boligen må fremvise energiattest til kjøper eller leietaker. Hytter/ fritidsboliger Fritidsboligen må energimerkes ved salg eller utleie. Eier av fritidsboligen må fremvise energiattest til kjøper eller leietaker. Nyoppført bolig som ikke selges Boligen eller bygningen må energimerkes før den blir ferdigstilt og tatt i bruk. Private og offentlige yrkesbygg Bygningen må energimerkes ved salg eller utleie. Eier av bygningen må fremvise en energiattest til kjøper eller utleier. Bygninger under 50 m2 er unntatt ordningen. Yrkesbygninger over 1000 m² Bygningen skal alltid ha energiattest. Energiattesten skal plasseres synlig for brukerne av bygningen, typisk i resepsjon eller hovedinngang. Nyoppført yrkesbygning Bygningen må energimerkes før den blir ferdigstilt og tatt i bruk. § 9. Unntak fra plikten til å ha energiattest

HMCS «Bras d'Or» (FHE 400)

HMCS «Bras d'Or» (FHE 400) var et canadisk krigsskip konstruert med hydrofoiler for å teste nytteverdien av et sjøgående hydrofoilskip til anti-ubåtkrigføring. Skipet var kalt opp etter Lake Bras d'Or på Nova Scotia, som var stedet hvor Alexander Graham Bell eksperimenterte med hydrofoildrevne båter tidlig på 1900-tallet. Konstruksjon «Bras d'Or» ble konstruert av aluminium for å lette vekten så mye som mulig. Det ble bygget opp-ned (i likhet med mange katamaraner og triamaraner), og skroget ble snudd den 22. januar 1966, og skipet ble så bygget ferdig. Selve hydrofoilene ble konstruert i stål. «Bras d'Or» ble bygget ved Marine Industries Limited, og hovedleverandøren var de Havilland Canada. Hydrofoiler «Bras d'Or» hadde to hydrofoiler, slik det er vanlig; en stor, bærende akterut, og en mindre hydrofoil, hvis oppgave kun var å løfte forskipet, forut. Hydrofoilene ble konstruert i stål, dekket av neopren for å hindre korrosjon. Det viste seg at denne måten å hindre rust og slitasje på ikke virket, og det dannet seg sprekker i hydrofoilene etter en tids bruk. Maskineri «Bras d'Or» hadde to framdriftsmaskinerier: ett for hydrofoilflukt, og ett for vanlig skrogseilas. Totalt var der fire maskiner: to United Aircraft of Canada FT4A-2 gassturbiner på til sammen 25 000 hestekrefter ved 21 500 rpm som drev to General Electric trebladete superkavitasjonspropeller. Det skrogmonterte maskineriet bestod av to Davey Paxman Ventura 16YJCM sekstensylindrede dieselmotorer, som drev to variable pitchpropeller (vridbare propellblad).

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

You have unsaved changes.

Are you sure you want to leave this page?

Share to