Kirkebakken 1 - 3 som vegkontoret holdt til i, fra sommeren 1966 til de flyttet inn i Fylkeshuset 19. februar 1973

I Statens vegvesen i Møre og Romsdal sitt interne magasin «Veg og Virke» nr. 3/1984, skrev Bjarne Rekdal en artikkel: «Vegkontoret – 90 år i vekst og flytting». Dette er et sammendrag av det som står i artikkelen.

Ved lov av 26. juni 1893 ble det mulig å opprette avtale mellom stat og amt om fellesstyre for vegvesenet i amtet. Felleskapet var tenkt ordnet slik at det for hvert amt ble tilsatt en amtsingeniør med nødvendig personale. En forutsetning var at lønn skulle dekkes med 2/3 deler av staten og 1/3 av amtskommunen.

Avtalen mellom staten og Romsdal amt ble vedtatt av amtstinget 85. juni 1894 og skule gjelde fra 1. januar 1895.

I stillinga som «amtsingeniør» ble Nils Hovdenak tilsatt av Arbeidsdepartementet 19. oktober 1894. Nils Hovdenak var på den tid ingeniør i Statens vegvesen og hadde frå høsten 1890 vært arbeidsstyrer og leder av arbeidsdrifta i Romsdals amt og en tid også i Nordre Bergenhus amt og dessuten styrer for veganlegg i Søndre Trondhjems amt. Som avdelingsingeniør i Statens vegvesen hadde Hovdenak bosted og kontor i Ålesund. I tilsettingsbrevet som amtsingeniør stod det at «amtsingeniøren» skulle «ta bustad etter avgjerd av amtmannen». Amtmannen bestemte at «amtsingeniøren» skulle bo i Molde.

Fra 1. april 1895 hadde Hovdenak bopel og kontor på Legrovik i Bolsøy. 1. mars 1896 kjøpte Nils Hovdenak eiendommen «Lubbenes» i Bolsøy og sammen med familien flyttet han dit.

Han innredet «borgstova» til vegkontor. I starten bestod personalet ved vegkontoret av: Amtsingeniør, 1 ingeniør som assistent, 1 ingeniør som aspirant og 1 kontormann.

I april 1922 ble kontoret flyttet til K. O. Mordal sitt hus i Strandgata 3 i Molde. I 1921 var personalet ved vegkontoret overingeniør Hovdenak, 3 avdelingsingeniører, 1 assistentingeniør, kontorfullmektig og kontorbetjent.

1. juli 1923 sluttet Nils Hovdenak i vegvesenet og fra samme tid begynte Elias Grønningsæter som overingeniør. Fra 1. juli 1935 ble alle administrasjonsutgiftene til vegvesenet betalt av staten.

Etter bombingen av Molde i 1940 var vegkontoret en kort tid i Astrup sitt hus på Kviltorp, før de 22. august 1942 skrev en 5-års kontrakt med Confectionsfabrikken i Godtfreds Lies plass 4. Det var nå i alt 21 funksjonærer ved kontoret og. De flyttet inn 1.oktober 1942, samtidig som Elias Grønningsæter sluttet og Bjarne Høye overtok som overingeniør.

Etter hvert ble det flere ansatte og man flyttet den 30. april 1948 inn i «Aandahlgården» i Storgata 35 i Molde. Bjarne Høye sluttet som overingeniør dette året og 15. august 1848 begynte K. H. Oppegaard i stillingen. Fra 1949 ble stillingen benevnt som «vegsjef». Kontrakten med «Aandahlgården» ble i 1957 forlenget først til 1967 og deretter frem til 01. januar 1971, men på grunn av stadig nye utvidelser av staben ble etter hvert flere bygg i Molde sentrum tatt i bruk.

I 1961 fikk Planavdelinga kontorer i Hamnegata 37 hvor de leide frem til 1964. Men på grunn av stadig flere ansettelser, var det behov for mer kontorplass. I 1962 ble det gjort avtale om leie av 3 rom, entré og toalett i Storgata 39 (eier Jørgen H. Gjenstad), som Møre og Romsdal fylkesskogkontor skulle flytte i fra. I 1964 ble det også gjort avtale med Romsdal Fellesbank A/S om leie i Storgata 31 av kontorrom i 2. etasje og arkivrom.

Vegadministrasjonen var nå delt på 4 steder. Vegsjefen, anleggsavdelingen, administrasjons- og økonomiavdelingen holdt til Storgata 35, vedlikeholdsavdelingen i Storgata 39, planavdelingen i Storgaten 31 og maskinavdelingen lå på Årø.

I 1966 ble kontrakten med eieren i Storgata 39 sakt opp og fra eieren av Storgata 35 for deler av 2. etasje. Romsdal Fellesbank hadde også bedt om å få disponere ca 60 m² av de bortleide lokalene i Storgata 31. Derfor ble det i 1966 gjort avtale med Oskar Sylte om leie av kontorlokale i Kirkebakken 1 og 3. Innflytting i Kirkebakken 1 og 3 ble gjort i tiden juli – september 1966 etter hvert som rommene ble innflytningsklare

1. august 1968 overtok Arne Inge Torvik som vegsjef for K. H. Oppegaard.

Høsten 1968 varslet Romsdal fellesbank om at vegvesenet ikke kunne regne med å få leie rom der etter 1. mars 1969 og at en gjerne så at vegvesenet flyttet ut tidligere. For å kunne avvikle leieforholdet i Romsdal Fellesbank, ble det gjort avtale med Olav Sandvik om leie av lokale i Strandgata 3. Til sammen 158 m² ble leid i 2. og 3. etasje. Kontorene i Romsdal Fellesbank ble fraflyttet 19. oktober 1968 og arkivrommet den 25. november. (Ble flyttet til kjelleren i Hamnegata 37).

Byggingen av Fylkeshuset tok sin tid, og en måtte se seg om etter andre midlertidige løsninger, og det åpnet seg en mulighet da «Sosialmedisinsk avdeling på Reknes» flyttet til Fylkessykehuset i Ålesund. I februar 1971 tok man i bruk deres lokaler samt et gammelt murhus som lå like ved og ble kalt for «Vaskeribygningen.» Anleggsavdelingene og vedlikeholdsavdelingen hadde som før tilhold i Kirkebakken 1 – 3 og maskinavdelingen på Årø.

19. februar 1973 flytta vegkontoret inn i nye lokaler i fylkesbygget på Reknes, der en hadde hele 3. etasje på (brutto) 1 689 m² kontorareal. I kontorlandskap ble det møblert for 106 funksjonærer. I tillegg brukte man fremdeles «Vaskeribygningen» som bla. veglaboratorium.

Fylkeshuset ble etter hvert for lite, så det ble gjort et påbygg vestover som stod ferdig i 1984/85. Etter flytting og ombygging fikk Statens vegvesen i august 1985 tatt i bruk mer kontorplass. Laboratoriet og øvrig personal som hadde hatt tilhold i «Vaskeribygningen» flyttet også til fylkeshuset.

Fotografering: 1984 (sannsynlig)