Norsk Fløtingsforbunds befaring til Drammensvassdraget i 1962. Bergsjø hengsle (lense) ovenfor Drammenselvens Papirfabrikker ved Geithusfossen på Modum i Buskerud. Lokalt har Bergs...

Bygginga av ny dam og nytt kraftverk ved Drammenselvens Papirfabrikker gjorde det nødvendig å avklare en del premisser i forhold til andre rettighetshavere i det nedenforliggende vassdraget. Den 25. januar 1962 sto dette referatet i Drammens Tidende og Buskeruds Blad:

«Forhåndsskjønn i Geithusfossen
Men tømmerrennen er i bruk og ny dam er under bygging
Problemer for fløtingen – fjernstyring av damlukene
Hvilke ulemper den nye dammen på toppen av Geithusfossen vil få for andre interessenter og eiere i vassdraget ble forsøkt belyst ved et forhåndsskjønn som ble holdt i Drammenselven Papirfabrikkers messe i Geithus onsdag. Geithusfossen er det øverste fall i Drammenselven, som omfatter fallstrekningen fra Bergsjø til ovenfor jernbanebroen ved Unions bedrift. I fjor høst ble som kjent Unions nye kraftstasjon ved Geithusfossen tatt i bruk, og i den forbindelse er det bygget en større tømmerrenne tvers gjennom fjellet i området. Foreløpig har ikke denne renna fungert helt tilfredsstillende, og de forskjellige mangler som dette anlegget hittil har avslørt ble gjenstand for temmelig grundig behandling i onsdagens skjønnsmøte. De nedenforliggende papirfabrikker samt Drammens Elektrisitetsverks kraftstasjon ved Gravfoss blir også berørt av de anlegg som nå er i ferd med å avsluttes ved Geithusfossen.
Saksøker i dette skjønnet er A.s Holmen-Hellefoss, Drammenselvens Papirfabrikker med o.r. sakfører Erik Hemstad, Oslo, som prosessfullmektig. Fra Union møtte ellers teknisk direktør Bjarne Eidahl, sivilingeniør Arne Ihle, overingeniør Ole Jørgensen, fabrikkbestyrer Hans A. Børresen og kontorsjef Harald Jørgenssen. Videre møtte sivilingeniør Elliot Strømme og ingeniør Lars Kr. Sæther fra samme firma som har vært konsulenter for anleggene.
De saksøkte parter var fylkesmannen i Buskerud for de almene interesser, Modum kommune, som var representert ved ordfører Oskar Thingelstad, Drammensvassdragets Fellesfløtningsforening, ved direktør Sven Gjessing, Drammens e-verk ved administrerende direktør Rolf Pedersen og driftsingeniør Arnt Moss og A.s Holmen-Hellefoss. Sistnevnte var ikke representert. For Fellesfløtningen og Katfos møtte h.r.advokat Ragnar Karlsrud som prosessfullmektig. Forøvrig møtte formannen i Modum Tømmerfløterforening Nils Kr. Warhuus.
Retten ble administrert av sorenskriver Per Tønseth med følgende skjønnsmenn: Avdelingsdirektør, overingeniør Reinhardt Søgnen, Oslo, direktør Leif Braaten, Oslo, overdirektør Arne Arnesen, Oslo, fløtningssjef Olav Lie, Kongsberg.
Den nye dammen
I sitt innledningsforedrag, nevnte o.r.sakfører Hemstad at avledningsevnen over den nye dam skulle bli minst like god som over det gamle damanlegget. Tømmerrennen er utformet i samsvar med det som var skjønnsforutsetningene i 1952, med unntak av inntaket. I forbindelse med byggingen av tømmerrennen, nevnte Hemstad at man hadde drevet modellforsøk ved høyskolen i Trondheim, og at det er forhandlet med Fellesfløtningen om å finne den beste løsningen. Et forslag til avtale er utarbeidet, men ennp ikke undertegnet. Senere er det gjentatte ganger hevdet at den gamle dammen – som delvis stammer helt tilbake fra 1825 – var i svært dårlig forfatning, noen Drammenselvens Papirfabrikker har tatt konsekvensen av ved å sette i gang bygging av ny dam.
Hemstad understreket betydningen av at man ser dammen, tømmerrennen og kraftstasjonen under ett – som et samlet anlegg. Om dammen kunne han forøvrig opplyse at denne ikke vil medføre endret driftsvannstand i inntaket eller i Bergsjø, idet dammen er innrettet slik at den kan opprettholde enhver vannstand.
Vannsløsing ved særfløting
Delingen av tømmeret i Bergsjø kom også sakføreren inn på, og dvelte særlig på særfløtingene som Holmen-Hellefoss, Embretsfoss og Katfos har videre nedover i vassdraget. Et særlig spørsmål i denne forbindelse, mente han, er Katfos’ særfløtinger. Katfos har tømmeropplagsplass i Bergsjø, og har tatt hele moser fra Bergsjø, som så er blitt løst opp over den gamle dammen. Denne fløtningsformen medfører en stor sløsing med vintervann, som Drammenselven Papirfabrikker har betalt for som medlem av reguleringsforeningen. Særfløtingen er en særdeles kostbar form for fløting, og Hemstad ville forelegge skjønnsretten hvilke krav Katfos har til dette.
Han nevnte videre at den nye dammen tar sikte på å demme opp Bergsjø. Allerede i 1912 ble det betalt skjønn til grunneierne i Bergsjø for ytterligere forhøyelse av den gamle dammen med 25 cm, men denne forhøyelse er ikke foretatt før de nybyggingsplaner som nå foreligger.
Overrettssakfører Hemstad begjærte deretter skjønnet fremmet.
Skjønn unødvendig
H.r.advokat Ragnar Karlsrud nevnte at han og hans parter hadde møtt temmelig usikre på dette skjønnet. Han henviste til en avtale som tidligere er kommet istand når det gjelder tømmerrennen. Nå skal det holdes skjønn over en ny dam, men dersom det er klart at den nye dammen ikke er større hinder enn den gamle dammen, så fant han dette skjønnet unødvendig. En anleggseier som på forhånd vil ha undersøkt om et anlegg tilfredsstiller Vassdragslovens bestemmelser, kan forlange forhåndsskjønn, men i dette tilfelle er rennen bygget og dammen under oppførelse. Han fant det var svært enkle spørsmål som skulle besvares av retten, og om den avtale man tidligere er kommet fram til er det enighet.
Advokaten kom inn på visse mangler som ennå råder ved tømmerrennen, som han hadde forstått vil bli rettet på. Blant annet at tømmeret blir gående i bakevjer nedenfor kraftstasjonen. For å unngå dette må rennen tas ut et stykke lenger oppe og føres ut på et skjær. Forøvrig er det også visse mangler ved inntaket, noe Modum Tømmerflørforening har påpekt.
Å strø sand på …
Spørsmålet om ytterligere oppdemning av Bergsjø, mente han er nytt. Bergsjø er Fellesfløtningsforeningens største tømmeropplagsplass, og han mente at spørsmålet om oppdemning her ligger helt utenfor dette skjønn.
Særfløting, hevdet Karlsrud, har bedriftene mellom Geithusfossen og Steinberg drevet i en årrekke, og denne form for fløting gjennom den nye rennen i Geithusfossen mente han er helt nødvendig etter at dammen er bygget. Et annet spørsmål, mente han, er om Katfos Fabrikker må finne seg i stadige variasjoner i vannstanden som eier av vassdraget. Men alt dette fant advokaten det er vanskelig å ta standpunkt til før Union har satt opp nærmere skjønnsforutsetninger. Jeg forstår det slik at vi var kommet hit for å strø sand på en tidligere avtale vi var enige om, sa Karlsrud bl. a.
Strømapparater på tale
Direktør Sven Gjessing kom inn på de problemer man hittil har hatt med fløtningen gjernnom den nye rennen. For det første må det til en utsprengning ved lensene oppe i elven. Videre er et lensefeste på venstre bredd til hinder. Han nevnte videre tendensene til bakevjer som tømmeret blir gående i, og fortsatt savnet han ett varsligsanlegg fra rennen til Bergsjø. Han kunne ellers opplyse at det kan bli aktuelt å bruke strømapparater ved fløting i rennen – noe man vil ta stilling til når renneanlegget er fullt ferdig. Han nevnte også vanskelighetene ved rennens utløp.
Han tilbakeviste påstandene om at det er sluppet hele moser over dammen – ståltrådene blir alltid hugget over i Bergsjø og tømmeret sluppet fritt. At den nye tømmerrennen blir kostbar, mente Gjessing skyldes Unions egne disposisjoner da man hadde et svært kjør for å få tømmeret gjennom rennen på grunn av den nye dammen som var under bygging. Han hadde ellers ingen særlige innvendinger mot selve dammen. Om oppdemningen av Bergsjø var han enig i at man ser dette an, slik at det ikke blir til stor hinder for tømmersorteringen.
Fjernstyrte luker
Disponent B. B. Rasmussen nevnte at Katfos helt fra 1900 har hatt tømmeropplagsplass i Bergsjø. Man har ikke gått vekk fra å bruke tomt, men nedlagt et gammelt kjerratanlegg. Om særfløtingen sa Rasmussen at man tok et større slipp fra Bergsjø ved nyttårstider for blant annet å jenke seg etter Unions byggeplaner. Isdannelser mente han kan reduseres ved at mosene trekkes fram i strøm 2-3 dager i forveien. Denne vinteren tvilte han på at det ville bli aktuelt å særfløte mere før i mars.
Når det gjelder selve damanlegget, så ble det opplyst at dette skal forsynes med bevegelige luker og utføres med massive overløpsterskler og videre massive pillarer for lukemaskineri. Broen over dammen skal bygges i spennbetong. For fløting ved større vannføringer og under flom er den nye dam midt i elven forsynet med ete 18 meter bredt fløtningsløp. I Nedstrøms-dammen anbringes et flak som vil bidra til at tømmeret ved små vannføringer glir lettere over damkronen og videre fører tømmeret ned i kulpen. Damluken skal forsynes med et trykk-knapp-system betjent fra kraftstasjonen. Direktør Rolf Pedersen ved Drammen e-verk tok opp dette spørsmålet og spurte hvor lang tid det tar å få hevet lukene i den nye dammen dersom kraftstasjonen må stoppe. Han mente det måtte være med i skjønnsforutsetningene at det ikke tar mer enn 5-10 minutter før vannet kan passere gjennom dammen slik at man ikke mister vannet i Gravfoss. Fra Unions side ble det hevdet at det på dette tidspunkt ikke ville bli noen risiko.
Skjønnsforutsetningene
Etter en befaring kom man så fram til følgende skjønnsforutsetninger vesentlig bygget på en tidligere avtale:
1. Tømmerrennens trasé utføres slik at det kan fløtes inntil 20 m stokker.
2. Tømmerrennens utløp plasseres slik at man får tilstrekkelig vanndybde ved utløpet og slik at tømmeret kan føres videre uten skade.
3. Rennen dimensjoneres slik at den kan føre inntil 1 000 tylvter pr. time. Renneinntaket skal være manøvrerbart i forhold til vannstanden.
4. Rennen benyttes når vannføringen over dammen er mindre enn en viss vannføring på 50-75 kubikkmeter-sekund, som fastsettes endelig når man har vunnet erfaring for bruken av tømmerrennen og eventuelt har utbedret elveleiet mellem dammen og kraftstasjonens utløp. Fellesfløtningsforeningen har rett til å fløte over dammen også med lavere vannføring enn den fastsatte. A.s Katfos Fabriker og A.s Holmen-Hellefoss har samme rett når de driver særfløting.
5. Lenser som er nødvendige nedenfor Bomstutangen (Hellodden) for å lede tømmeret inn i rennen, bekostes, vedlikeholdes og drives av A.s Drammenselven Papirfabrikker.
6. Et signalsystem mellem betjeningen i Bergsjø for regulering av tømmerslipningen bekostes, vedlikeholdes og drives av A.s Drammenselven papirfabrikker.
7. Utgiftene til påkostning på tømmerrennen og manøvrering av renneinntaket bæres av Drammenselven Papirfabrikker.
8. Drammenselven Papirfabrikker bygger, manøvrerer og vedlikeholder ledelenser nedenfor Bomstutangen (Hellodden). Disse skal lede tømmeret fram til dammen når fløtning foregår der, og sørger forøvrig for at tømmeret ledes forbi inntaket til kraftstasjonen.
9. For det tilfelle at tømmeret setter seg fast i eller ved rennen, slik at fløtning gjennom denne hindres, skal det avgis vann til skvalpefløtning over dammen. Dette gjelder dog ikke hvis fløtningen hindres av isdannelse i vassdraget eller rennen.
10. A.s. Drammenselvens Papirfabrikker betaler Fellesfløtningen, A.s Katfos Fabriker og A.s Holmen-Hellefoss alle utgifter som måtte påføres i byggeperioden.
11. Tømmer på varegrind fjernes av A.s Drammenselvens Papirfabrikker. De øvrige er uten ansvar for eventuelle skader som tømmeret måtte volde på kraftanlegget.
12. A.s Drammenselven Papirfabrikker pålegges forøvrig ikke foranstaltninger eller utgifter av hensyn til fløtningen.
13. Når Katfos eller Holmen-Hellefoss driver særfløting i vassdraget, har disse selskaper i forhold til Drammenselven Papirfabrikker samme rettigheter som ovenfor angitt for Fellesfløtningsforeningen. Det forutsetter at de bedrifter som driver særbrøtning på vinterstid, foretar denne på en slik måte at vann ikke unødig går til spille og at det ikke uaktsomt voldes skade på tømmerinntaket og rennen. Disse bedrifter er ansvarlig for at tømmeret kommer løst frem til renneinntaket, og ikke sammenfrosset slik at det ikke lar seg fløte gjennom rennen. Drammenselven Papirfabrikker har ikke ansvar for at tømmer på grunn av sterk isdannelse i vassdraget eller i rennen ikke uten uforholdsmessige omkostninger lar seg fløte gjennom rennen.
Advokat Karlsrud hadde endel merknader til enkelte punkter, som man senere på dagen fikk innarbeidet i skjønnsforutsetningen.»

Collapse text