Norges kulturlandskap
Kyllet ask. Dette treet er formet gjennom lang tid ved gjentatt kylling, dvs at greinene er kuttet av med jevne mellomrom. En hensikt har vært å skaffe for til husdyr, laukjerv var lenge en viktig del av vinterforet. I dag er gamle kyllete trær en viktig del av kulturlandskapet. Et kyllet tre har ulike navn etter landsdelene. Styving er også et begrep som brukes.
Kulturlandskap er landskap som i større eller mindre grad er påvirket av mennesker. Det rene upåvirkede naturlandskap er kulturlandskapets motsetning. Kulturlandskapet omfatter, også i Norge, et vidt spekter av menneskelig påvirkning, fra jeger- og samlerkulturers lite kulturpåvirka områder, via beitelandskap og jordbrukslandskap til bylandskaper som nesten i sin helhet er menneskeverk. Denne artikkelen handler om ulike typer kulturlandskap i Norge.
Jordbrukslandskapet
I sju tusen år levde mennesker i det området som nå er Norge av jakt, fangst, fiske og sanking. Hva grunnen kan være til at folk sør i Norge for ca. 6 000 år siden begynte å holde husdyr og dyrke jorda, er omdiskutert. Om jordbruksrevolusjonen kom med innvandra folkeslag, eller om kunnskapen bredte seg uten folkeforflytting, vet en ikke sikkert. Trolig kom jordbruket som et svar på økende befolkningspress.
Beinrester etter tamdyr som ku og sau og pollen av bygg og hvete med datering tilbake til 3800 f.Kr. er funnet i Oslofjord-området. I løpet av det følgende årtusenet sprer jordbruket seg til hele landet. De fleste pollenanalyser viser at beitedyr kom først, og korndyrking noe senere. Selv om landbruk har vært Norges viktigste ressurs, er kun 10,4 mill. dekar dyrket mark, eller ca. 3 % av det totale landarealet.
Svijordbruk og februk
Det første jordbruket var en form for svijordbruk eller svedjebruk med en syklus på kanskje en mannsalder. Senere forsøk bl.a. fra Danmark viser at det har vært mulig å drive svedjebruk i Skandinavia med enkle redskaper som flintøks, hakke og gravestokk uten trekkdyr og uten annen gjødsling enn asken. Åkerlappene ble flyttet oftere enn boplassene, men også boplassene måtte flyttes med jevne mellomrom for at ikke åkrene skulle bli liggende for langt unna.
2 comments
Ivar E. Stav, March 27, 2021
Oddvar Frantzvåg, March 8, 2022
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».