Ivar Engdahl, Engdahl Assuranse: Ivar (55) mistet nesten livet i snøskred I mai 2012 var Ivar Engdahl og to kamerater på tur i Romsdalen. De skulle bestige Store Vengetind, og ...

About the object

• IdentifierKMb-2019-005.07879
• EierNordmøre museum
• Avbildet stedMøre og Romsdal Kristiansundantatt
• Specific subject termspressefoto Situasjonsfoto
• Subject

  Ivar Engdahl, Engdahl Assuranse:

  Ivar (55) mistet nesten livet i snøskred

  I mai 2012 var Ivar Engdahl og to kamerater på tur i Romsdalen.

  De skulle bestige Store Vengetind, og for de fjellvante gutta skulle det være en tur som ikke bø på store problemer.

  Men plutselig går det et voldsomt snøskred som tar med seg Ivar og kameratene nedover fjellsiden. Han blir levende begravd, med åtte benbrudd, punktert lunge og knusningsskader i leveren.

  Kameratene til Ivar kom seg ut av raset etter noen hundre meter, mens Ivar ble kastet nedover fjellsiden over 700 meter. Da kameratene kom til overflaten gjorde det de kunne for å redde Ivar.

  Midt oppe i dramatikken hadde Ivar flaks. Luftambulansen var bare 15 minutter unna. De var egentlig på vei for å hjelpe en fødende kvinne i en bil, men snudde.

  Det reddet trolig livet til Ivar Engdahl.

  – Det føles fortsatt veldig nært. Jeg kjenner ulykken i kroppen, hver eneste dag, forteller Ivar Engdahl til TV 2.

  Nå har han endelig fått møte sine redningsmenn igjen. På Norsk Luftambulanse sin base på Dombås – tre og et halvt år siden den dramatiske opplevelsen.

  – Det var et veldig sterkt møte. Jeg har helt siden ulykken følt at jeg måtte møte dem, både for å takke, men også for å få på plass alle brikkene fra ulykken, forteller Ivar Engdahl.

  Han er ikke i tvil om at mannskapet reddet livet hans.

  – Vi håndhilste, ga hverandre flere klemmer og jeg sa tusen takk. Det ble ennå tydeligere for meg hvor avgjørende det var at de kom når de gjorde. Det var også et viktig møte for å bearbeide ulykken, sier Engdahl.

  For 55-åringen har tiden etter ulykken vært tøff.

  – Jeg har blitt mye mer redd, og opptatt av det ikke skal skje igjen. Jeg var alltid med på det meste, men nå er jeg med på litt, sier Engdahl.

  Men det som har vært viktig har vært å ta naturen tilbake.

  – Det var aldri et alternativ å bli sittende inne, men jeg har brukt lang tid på å finne ut på hvilken måte jeg skulle fortsette. Jeg går fortsatt mye på ski, men mest bortover nå. Bratt skikjøring er fortsatt vanskelig å forholde seg til, sier han.

  Helt siden ulykken har Ivar og yngstedatteren, en gang i året, vært tilbake i samme fjellområde, i Vengedalen, der skredet tok han.

  – Det er alltid ambivalent, men jeg ser alltid frem til turen. Det er nok viktig for meg å kunne være der og kjenne på det, sier Ivar.

  Redningsmann Christen Tellefsen var blant dem som dro Ivar ut av snømengdene for tre år siden. Han husker den krevende redningsaksjonen godt.

  – Det har blitt noen tusen oppdrag, men de komplekse og vanskelig oppdragene husker man ekstra godt, sier Tellefsen til TV 2.

  Sammen med kollegene var han egentlig på vei til et annet oppdrag denne maidagen i 2012.

  – Vi ble omprioritert og satte kursen mot fjellet da vi hørte det hadde gått et ras. Da vi nærmet oss så vi at det var gått minst 50 skred, sier Tellefsen.

  Det var umulig for helikopteret å lande, så målet var å få legen ned til Ivar. Det klarte de, og etter et par minutter var helikopteret tilbake for å hente dem begge.

  – Jeg så at Ivar beveget seg, og det er alltid et godt tegn. Legen og jeg fikk han om bord før vi fløy til sykehuset, forteller Tellefsen.

  Vet ikke hvordan det går

  I sine 15 år som redningsmann får han sjeldent møte personene han redder.

  – Vi opplever mange skjebner. Vi redder folk og frakter dem til sykehus, men ofte vet vi ikke så mye om veien videre, sier Tellefsen.

  Han sier det var stort å møte Ivar igjen.

  – Det gjorde stort inntrykk på meg å høre hvordan han opplevde skredet, oss, helikopteret, sykehuset – og ikke minst, gjenopptreningen han har gjort, sier Tellefsen.

  For han og kollegene gir det et viktig perspektiv i deres hverdag.

  – Vi beskytter oss selv ved å ikke vite hvordan det går, men å møte sånne som Ivar får oss til å reflektere ennå mer, sier Tellefsen.

  Bildet er fra avisa Tidens Krav sitt arkiv i tidsrommet 1970-1994. Nå i Nordmøre museums fotosamling.

• Type Photograph