Kristiana Elektriske Sporvei anla Lilleakerbanen og åpnet den frem til Øraker i 1919. En typisk forstadsbane hadde fortjent å få typiske forstadsvogner med boggier, og det skulle den da også komme til å få fem år senere, da banen ble forlenget til Haslum og Avløs. Men i første omgang måtte den bli betjent med ti vanlige bysporvogner, selvbygde motorvogner av SS-typen, basert på de store leveransene av nye vogner i 1913-1915. Om vognene var nye med noen brukte deler, eller om det var gamle vogner som ble modernisert, se det får være et definisjonsspørsmål. Vognene 320-329 stod ferdige mellom 1918 og 1920, vår vogn i 1918.
Utgangspunktet for byggingen av en Lilleakerbanevogn var en Union-vogn fra 1899-1900. Disse var ikke rukket å bli særlig gamle, men de var blitt for små og uøkonomiske etter det stadig voksende behovet for kapasitet. Mens Grønntrikken, som også hadde slike vogner, lot disse bli forlenget med nye plattformer (se OS 6), valgte Blåtrikken bare å benytte selve kupeen. Ramme, understell, motorer, kontrollere, plattformer, alt ble nytt. At rammen som holder vognkassen og plattformene er laget av brukte jernbaneskinner vitner likevel om trange tider og sparsomhet.
Omtrent samtidig med at AS Oslo Sporveier ble dannet, overtok nye boggivogner på Lilleakerbanen, og de ti toakslede motorvognene ble overført til bysporveien. Her fikk de numrene 48-57, og nr 322 ble nå hetende nr 50. Fra da av forble den ganske uforandret i passasjertrafikk frem til 1962. Så fulgte en lang karriere som arbeidsvogn, med stadig skiftende numre som 305, 202 og sist 302. Den ble fast brukt som trekkvogn for et annet rullende arbeidsredskap, den skinneslipende ”edderkoppen” nr 311, som også er i Sporveismuseets samling.
Om vi tar med historien til vognkassens kupé, som en gang var litt av Blåtrikkens Union-vogn nr. 24 fra 1899, via Lilleakerbanen, bytrikken, og et liv som arbeidsvogn og som ikke endte før i 1996, så er det ingen trikk som har vært aktiv og en del av byens historie lenger enn det. Nettopp dette lange liv parallelt med at byen vokste har gitt inspirasjon til en spesialutstilling, nå innredet i kupeen, der trikkens og byens utvikling ses i sammenheng, periode for periode. Utvendig er vognen igjen blitt Blåtrikk-blå, men mangler fortsatt noen detaljer, som tidsriktige skilter og stafferinger.
Motor: D58wf
Ytelse: 2x42 kW
Sitteplasser: 20
Ståplasser: 44
