• Øverste del av kvinneserk, ”opplåt”. Serken har opprinnelig hatt en ”nerdel”, som ofte var i et grovere stoff og nådde helt ned til knærne. Opplåten er i fin lin og rikt utbrodert på hals- og ermekrager med tellesøm og dobbel uttrekksøm langs bryståpningen.
    Photo: Rindal Skimuseum
  • Øverste del av kvinneserk, ”opplåt”. Serken har opprinnelig hatt en ”nerdel”, som ofte var i et grovere stoff og nådde helt ned til knærne. Opplåten er i fin lin og rikt utbrodert på hals- og ermekrager med tellesøm og dobbel uttrekksøm langs bryståpningen.
    Photo: Rindal Skimuseum
  • Øverste del av kvinneserk, ”opplåt”. Serken har opprinnelig hatt en ”nerdel”, som ofte var i et grovere stoff og nådde helt ned til knærne. Opplåten er i fin lin og rikt utbrodert på hals- og ermekrager med tellesøm og dobbel uttrekksøm langs bryståpningen.
    Photo: Rindal Skimuseum
  • Øverste del av kvinneserk, ”opplåt”. Serken har opprinnelig hatt en ”nerdel”, som ofte var i et grovere stoff og nådde helt ned til knærne. Opplåten er i fin lin og rikt utbrodert på hals- og ermekrager med tellesøm og dobbel uttrekksøm langs bryståpningen.
    Photo: Rindal Skimuseum
  • Øverste del av kvinneserk, ”opplåt”. Serken har opprinnelig hatt en ”nerdel”, som ofte var i et grovere stoff og nådde helt ned til knærne. Opplåten er i fin lin og rikt utbrodert på hals- og ermekrager med tellesøm og dobbel uttrekksøm langs bryståpningen.
    Photo: Rindal Skimuseum
  • Øverste del av kvinneserk, ”opplåt”. Serken har opprinnelig hatt en ”nerdel”, som ofte var i et grovere stoff og nådde helt ned til knærne. Opplåten er i fin lin og rikt utbrodert på hals- og ermekrager med tellesøm og dobbel uttrekksøm langs bryståpningen.
    Photo: Rindal Skimuseum
  • Øverste del av kvinneserk, ”opplåt”. Serken har opprinnelig hatt en ”nerdel”, som ofte var i et grovere stoff og nådde helt ned til knærne. Opplåten er i fin lin og rikt utbrodert på hals- og ermekrager med tellesøm og dobbel uttrekksøm langs bryståpningen.
    Photo: Rindal Skimuseum

Serk

Created with Sketch.

Serk

Tusjtegning av den svenske offiseren og kunstneren Fritz von Dardel 1888 som viser en mann og kvinne i side nattserker. Serken hans har nedfelt skjortekrage, hennes har rund halslinning med utringning. Utsnitt av maleriet «Skuronn» som viser en kontinental bondejente fra 1800-tallet iført tradisjonell serk under livstykke med snøring. Hun bærer ellers skjørt med grovt arbeidsforkle og skaut på hodet. Ordet serk har i norsk, dansk og svensk også blitt brukt om andre kittel- eller kjoleliknende underplagg for kvinner og menn. Bildet viser den svenske dikteren Gustaf Fröding iført «särk», det vil si sjukeskjorte, 1908. Serk har vært vanlig betegnelse for ulike typer enkle underkjoler og underskjorter fra middelalderen til tidlig på 1900-tallet. Bildet viser en prostituert kvinne i Storyville i New Orleans i USA 1912 iført ermeløs chemise, en underkjole eller serk, med blondekant, rynker og sløyfe i datidens snitt. Serk er et langt, løsthengende underplagg til å trekke over hodet og oftest utstyrt med ermer. Plagget likner på ei vid, sid skjorte eller en kjortel. Ordet blir brukt både om underkjoler som kvinner brukte i middelalderen og seinere, om nattskjorter for kvinner og menn og om annet undertøy fra gamle dager som er formet som trøyer og kjoler. I dag brukes ordet også om underkjoler eller skjorter til en bunad, ofte båret under et livstykke. Historikk og varianter Betegnelse «Serk» ble skrevet serkr på norrønt og sierc på gammelengelsk. Ordet kan være lånt fra romansk og er kanskje avledet av de latinske ordene siericum og serica som betyr «(plagg av) silke».

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

You have unsaved changes.

Are you sure you want to leave this page?

Share to