Bil

Mercedes-Benz 1953 modell 170 Sb (W191). Bygd i byen Sindelfingen (Tyskland), den ligger 15 km sørvest for Stuttgart. Bilen ble første gang registrert i Tyskland i 1953 og registrert i Norge på kjennemerke C-418 den 29.05.1957, da med Vera Bang Carlsen som eier. Museet fikk bilen i gave fra Odd Carlsen høsten 2024.

Givers sønn Haakon Bang Carlsen har gitt oss historien om bilen og ekteparet Carlsen:

Bilen er ifølge Odd Carlsen bygd i Werk Sindelfingen i oktober 1953, altså som sent eksemplar av den siste modellen Mercedes-Benz bygde på ramme, med delt bakaksel – med utenpåliggende skjermer og store globus frontlykter mellom skjermene og torpedoen.

Vera og Odd Carlsen kjøpte bilen i Hamburg 17. mai 1957, der den siden den var ny var kjørt som konebil hos en møbelhandler. Bilen ble kjørt hjem på tollskilt, og ble i Norge registrert og påmontert skilt C-418 som Odd Carlsen i bilens produksjonsår hadde fått da han ved endt tjeneste utenriks tok en 1947-modell Standard Flying Fourteen med hjem til Norge. Mercedesen har fortsatt de originale skiltplatene påmontert.

Fordi Odd Carlsen allerede hadde importert ovennevnte Standard på B-lisens, ble Mercedesen registrert på Vera Carlsen, for hun hadde også hatt inntekt i hard valuta utenriks, slik at hun da kunne importere på B-lisens. Det originale norske vognkortet, som er av det gamle formatet, altså innbundet i papp trukket med lerret, ble for noen år siden erstattet med vognkort i dagens format, men vi fikk beholde det originale eksemplaret som derfor følger bilen ved overlevering til Norsk vegmuseum.

Ved anskaffelse av nyere bil tidlig på 1960-tallet gikk Mercedesen over i bruk som familiens bil nummer to, fortsatt i daglig bruk, frem til den som konebil fikk sin avløsning i 1980. Deretter har den blitt kjørt «til stas» og for vedlikehold. For ikke å ta skade av stillstand, er den til og med 2023 kjørt jevnlig sommerstid, og varmkjørt i luftet garasje vinterstid.

Så lenge bensinstasjonen og verkstedet på Lysaker var i drift, den Esso-stasjonen som lå inntil E18 Drammensveien rett i forkant av der Norsk vegmuseums siden gjenoppbygde Lysaker skysstasjon i sin tid lå, var det Mercedesens faste stasjon for tanking og lettere service.

Bilens originale retningsvisere ble tidlig frakoblet ledningsnettet da det på hver side ble montert blinklys under A-stolpen og under de frittstående originale baklyktene ved bakre støtfanger. Forsetene har ettermonterte topunkts sikkerhetsbelter av det gamle slaget med tunge forniklede spenner.

Det sist utførte av reparasjons- og vedlikeholdstiltak det siste tiåret er fullstendig overhaling av hele bremsesystemet.

Fordi de lakkerte lerretsforingene mellom skjermene og øvrig karosseri holdt fukt slik at det ble noe korrosjon og økt slitasje i hullene der skjermene er boltet fast, ble disse byttet med originale Mercedes-produserte av gummi. Arbeidet ble gjort av Ermanno Martinuzzi som vel er mest kjent for å ha bygd karosseriet på Il Tempo Gigante, og arbeidet må sies å være meget vel utført. Han skar av og skiftet ut også flensen nederst på dørene, fordi flensen begynte å bli noe anløpet. Bilen ble da hellakkert, så utvendig er ikke lakken i dag den originale, men fargen er det. En del av forniklingen ble samtidig fornyet.

Bortsett fra en lakkforseglet stripe på den ene bakskjermen er bilen bulk- og ripefri. Interiøret er i det vesentlige helt, med kun en liten slitasjeforsterkning på kanten av sitteputen på førersetet.

Fra Wikipedia og andre nettsteder:

Mercedes-Benz 170 S er en luksusbil som ble produsert av Mercedes-Benz fra 1949 til 1955 i forskjellige bensin- og dieseldrevne modeller.

- 170 S (W136) ble produsert i perioden 1949 – 1952.

- 170 Sb / 170 DS (W191) ble produsert i perioden januar 1952 – august 1953. Museets bil er en av 8094 produserte 170 Sb.

- 170 SV / 170 SD (W136) ble produsert i perioden 1953 – 1955.

Produksjon:

170S (1949–1952) ble produsert i totalt 31.197 enheter.

170Sb / 170DS (1952–1953) ble produsert i totalt 21.079 enheter.

170 SV / 170 SD (1953–1955) ble produsert i totalt 18.009 enheter.

Produksjon: 1953 (Motorvognregisteret.)