Spade

Ved bygging av utstillingen "Tida og vegen" ved NVM i 2014 ble det som en del av utstillingen hengt opp 20 av disse spadene under en veilignende konstruksjon oppunder taket, som indikerte tidslinjen til veihistorien i Norge.
Spadene ble hentet fra SVV region nord, ved Torstein Hansen.
Utstillingen ble avsluttet og tatt ned våren 2025.

Dette er spader som ble brukt til bygging av det som ble kalt "Blodveien" . Det er en veistrekning nordøst for Rognan i Saltdal i Nordland som ble bygget av krigsfanger under andre verdenskrig. Veien var en ny parsell av riksvei 50 mellom Rognan og Langset på østsiden av Saltdalsfjorden, der det før krigen var fergesamband. Den konkrete hendelsen som ga veien navnet, var et kors av blod som ble malt på en fjellskjæring i juli 1943. Blodet kom fra en krigsfange som ble skutt ved veien, og korset ble malt av hans bror.

Krigsfangene hørte til i Botn fangeleir i bygda Botn, knapt 2 km utenfor Rognan. Krigsfangene hadde svært små dagsrasjoner, lange arbeidsdager, dårlige klær for vinterbruk, primitive brakker, elendige sanitære forhold og ble behandlet grusomt. Botn-leiren ble først ledet av SS, og under deres ledelse ble det også utført massehenrettelser.

Da Wehrmacht tok over ledelsen i Botn-leiren i oktober 1943, ble forholdene gradvis bedre. Forholdene ble ytterligere forbedret da Røde Kors fikk kjennskap til leirene, og flere inspeksjoner ble gjennomført.

Botn-leiren var en av fem opprinnelige krigsfangeleirer i Nord-Norge. I leiren var det krigsfanger fra Jugoslavia, Sovjetunionen og Polen. De yngste krigsfangene var bare 12 år gamle. Forholdene ved alle de fem leirene var dårlige med stor dødelighet. Tallet på krigsfanger i Botn-leiren, har man bare estimater på - fra vitneforklaringer til overlevende. Det dreier seg om nesten 900 krigsfanger som totalt ankom leiren; av disse var det rundt halvparten som døde ved henrettelse, straff, underernæring og utmattelse.

Ved krigens slutt var det rundt 7 500 krigsfanger i Saltdal, men antallet er usikkert. Det var opptil 18 leirer fra Saltfjellet og nordover til Saltdalsfjorden, men behandlingen som krigsfangene fikk i disse leirene, var adskillig bedre. I rettsoppgjøret etter krigen ble leirene omtalt som utryddelsesleirer. Det sjokkerte norske myndigheter at norske ungdommer helt ned i 16 årsalderen hadde vært del av vaktstyrken i leiren. Ungdommene var medlemmer av Hirdvaktbataljonen og hadde behandlet krigsfangene grusomt. Under rettsoppgjøret fikk flere av de norske vokterne fengselsstraffer, mens noen av de tyske SS-offiserene ble dømt til døden.

Produksjon: 1935 - 1940 (Antatt av NVM.)