• Rundt tverrsnitt. Innfelt lås (defekt).
    Photo: Hadeland Folkemuseum
  • Rundt tverrsnitt. Innfelt lås (defekt).
    Photo: Johnsrud, Grethe / Hadeland Folkemuseum
  • Rundt tverrsnitt. Innfelt lås (defekt).
    Photo: Johnsrud, Grethe / Hadeland Folkemuseum
  • Rundt tverrsnitt. Innfelt lås (defekt).
    Photo: Johnsrud, Grethe / Hadeland Folkemuseum
  • Rundt tverrsnitt. Innfelt lås (defekt).
    Photo: Johnsrud, Grethe / Hadeland Folkemuseum
  • Rundt tverrsnitt. Innfelt lås (defekt).
    Photo: Johnsrud, Grethe / Hadeland Folkemuseum
  • Rundt tverrsnitt. Innfelt lås (defekt).
    Photo: Johnsrud, Grethe / Hadeland Folkemuseum
  • Rundt tverrsnitt. Innfelt lås (defekt).
    Photo: Johnsrud, Grethe / Hadeland Folkemuseum

Skrin

Rundt tverrsnitt. Innfelt lås (defekt).

Created with Sketch.

St. Olavs skrin

right|Skisse av et antatt relikvieskrin fra Middelalderen. St. Olavs skrin eller Olavsskrinet ble benyttet til å oppbevare Olav den helliges legeme bak høyalteret i Nidaros domkirke. I nær fem århundrer hadde det stor symbolverdi for Norge, Norden og Nord-Europa. St. Olavs skrin både innleder og avslutter middelalderen som historisk epoke i Norge. Det bestod av tre skrin utenpå hverandre, og var den viktigste og aller mest kostbare gjenstanden i Norge i middelalderen. Etter reformasjonen i 1536-1537 ble Olavsskrinet ødelagt av danske myndigheter, mens Olavs legeme siden 1568 har ligget i en ukjent grav i eller utenfor Nidarosdomen. Bakgrunn Natten etter at kong Olav Haraldsson falt i slaget på Stiklestad 29. juli 1030, ble liket lagt i en enkel trekiste, fraktet til Trondheim og gravlagt i sanden ved Nidelva ovenfor byen. De som utførte dette var ifølge sagaen bonden på Stiklestad, Torgils Hålmuson, og sønnen Grim. Året etter ble kisten gravd opp igjen og gitt en ny grav ved Klemenskirken i kongsgården. Kort tid etter, 3. august 1031, ble kisten atter gravd opp. Snorre Sturlason forteller at liket ble undersøkt og kongen lyst hellig av biskop Grimkjell, før kisten ble satt over alteret i Klemenskirken. 200 px|right|Utsnitt fra Olavspanelet i Nidarosdomen (ca. 1320) som viser Translatio Olavi, da hirdbiskop Grimkjell den 3. august 1031 finner liket helt, velluktende, og med hår og negler som er vokst. Drevet frem av folkekravet (vox populi) helligkårer han Olav.«Kongens legeme ble båret inn i Klemetskirken og ble bisatt over høyalteret. Kista ble trukket med pell og det ble satt telt over den av gudvev. Det hendte straks mange slags jærtegn av kong Olavs helligdom», skriver Snorre Sturlason, vår hovedkilde. Med «pell» og «gudvev» menes vakre og kostbare stoffer. Helligdommen

St. Svithuns skrin

St. Svithuns skrin var relikvieskrinene til St. Svithun i Winchester og Stavanger domkirke. St. Svithuns skrin i Winchester Da Svithun av Winchester døde den 2. juli i år 862 ble han begravet ved katedralen i Winchester. Da en ny kirke ble reist hundre år senere, fikk hans jordiske levninger plass i et gyllent skrin 15. juli 971, og pilegrimer strømmet til Winchester for å be om sankt Svithun forbønn. I år 1093 ble det gylne skrinet overført til den katedralen som ble innviet det året. Dette skrinet ble ødelagt under den engelske reformasjonen. St. Svithuns skrin i Stavanger Stavanger domkirke ble påbegynt omkring år 1100 og ferdigbygget omkring år 1150. Domkirken hadde et armbein fra biskop Svithun som trolig lå i et skrin på høyalteret.Diplomatarium Norvegicum bind IV nummer 1074 - Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI), og i oversettelse hos Jørgensen Torstein og Gastone Seletnich: "Brev til paven, norske forbindelser med den hellige stol i senmiddelalderen", Stavanger, 1999, side 64-65. Det er ikke kilder til hvem kirken opprinnelig ble vigslet til, men noen mener at det kan ha vært til treenigheten og andre sankt Svithun. Fra 1200-tallet og framover til reformasjonen var Svithun den viktigste helgenen. Muligens fikk kirken armbeinet da den ble innviet. Vi kjenner bare til at sankt Svithuns helgenskrin i Winchester ble åpnet i kong Knut den mektiges tid, og siden i 1086 og 1150.Haug, Eldbjørg (redaktør): "Utstein kloster – og Klosterøyas historie". Rennesøy: Stiftelsen Utstein kloster, 2005, side 119, jamfør også Helle Knut: "Stavanger by og Utstein kloster", Historisk Tidsskrift, 2008. Hvilket tidspunkt armbeinet ble tatt ut av helgenskrin og brakt til Stavanger kan en i dag bare gjette seg til. Det finnes ikke skriftlige kilder som knyttet sankt Svithun til Stavanger før i 1204.Hohler Christopher: "Remarks on the early catherdral of Stavanger an related buildings", Årbok Universitetets Oldsakssamling, Oslo, 1963-1964. Med sammendrag av Erla Hohler. Christopher Hohler mente i 1965 at relikvien må kommet til Stavanger før 1066, Elbjørg Haug mente i 2005 det var i kong Knuts kongeperiode og Knut Helle mente i 2008 at det kunne være så sent som i 1150. Har relikvien kommet før år 1100 har den trolig tilhørt den trekirken som sto der Domkirken står nå.

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

You have unsaved changes.

Are you sure you want to leave this page?

Share to