Part of exhibition
History
-
-
Skatollet ble solgt til museet av Anna Stousland i 1910. Hun kunne da opplyse om at møbelet hadde stått i Henrik Ibsens barndomshjem. Skatollet var også en del av Den kulturhistoriske Udstillings afdeling for Skien og Skiensfjorden i 1901, og er oppført som nummer 360 i katalogen (på side 55). Der opplyses det også at skatollet ble laget av snekker Anders Tollefsen Wathner, på oppdrag fra Johan Altenburg. Altenburg var Henrik Ibsens morfar. Han fikk laget to slike skatoll som han forærte sine døtre. Skatollet som ble gitt til Christine Altenburg har nummer TGM-BM.1955:010.
Skatollet har sannsynligvis fulgt familien Ibsen helt fra de bodde i Stockmanngården fra 1825. De tok det med seg til Altenburggården da de flyttet dit på høsten i 1830, og videre til lystgården Venstøp fra 1835. Da Venstøp kom på tvangsauksjon i 1843 må møbelet ha blitt med familien videre til Snipetorpgata 27. Sannsynligvis har skatollet deretter fulgt med på flyttelasset da Henrik Ibsens mor, Marichen (født Altenburg), som syk, gammel dame flyttet inn til datteren Hedvig Stousland (født Ibsen) i dissentermenighetens bedehus (like ved dagens Skien kirke). Deretter fulgte det familien Stousland til deres hjem i Bragegården (hvor hotell Dag Bondeheim ligger i dag).
Marichen Ibsen (født Altenburg), som eide skatollet, giftet seg i 1825 med Knud Ibsen, og flyttet da inn til ham (og svogeren Christopher Blom Paus) i Stockmanngården. Hun fødte Johan Altenburg Ibsen i 1827, og opplevde at eldstesønnen døde tre uker etter at nestemann, Henrik Ibsen, ble født i 1828. Hun fødte også Johan Andreas i 1829, før hun flyttet med mann og barn tilbake til sitt barndomshjem, Altenburggården, over gaten og ett kvartal nordover i byen. Der fødte hun sin eneste datter, Hedvig (gift Stousland) og Nicolai Aleksander. Etter at ektemannen hennes uforskyldt hadde kjørt hennes fars forretninger i grøften, og måtte selge hennes barndomshjem på tvangsauksjon, flyttet hun med fire små barn til lystgården, Venstøp utenfor byen, hvor hun hadde to tjenestejenter å administrere. Den første vinteren på lystgården fødte hun Ole Paus. Marichen var den administrative hjernen bak de mange festene som ble avholdt på Venstøp. Ellers var hun flink til å male. Se TGM-BM:1946-47:012 og TGM-BM:1946-47:013.
Marichen Ibsen bodde på Venstøp fra 1835 til desember i 1843. Da kom også lystgården på tvangsauksjon, og familien måtte flytte til en leilighet de fikk låne av Knud Ibsens bror, Christopher Blom Paus i Snipetorpgata 27. Hennes mann hadde i en periode et lovende oppsving i forretningene, men etter 1857 står han registrert som fattig i ligningsprotokollen, og hun må leve på almisser fra ektemannens vellykkede halvbrødre fra Paus-familien, som også var hennes fettere (sønner av morens bror). Rundt 1866 flytter hun igjen, som syk, gammel dame inn til datteren Hedvig Stousland (født Ibsen) i dissentermenighetens bedehus (like ved dagens Skien kirke). Marichen Ibsen døde i en lånt seng på et bedehus i 1869. Da Henrik Ibsen svarte på søsterens brev som fortalte om dødsfallet, var det første gang han var i kontakt med familien på 19 år.
Anna Stousland, som solgte skatollet til det daværende Skiens Museum, fikk et nært forhold til onkelen Henrik Ibsen etter at de møttes på Grand høsten 1891. I Telemark Museums håndskriftsamling ligger Annas dagbok, som Henrik Ibsen skrev en hilsen i under dette besøket. Dagboken har nummer TGM-BM.1949-50:026/TGM-HD.1949. Museet har også et brev fra Henrik Ibsen til Anna datert 11.8.1900, og signert «Din ´Solgud´».
Du kan lese mer om Henrik Ibsen familien i boken Familien Ibsen av konservator Jørgen Haave ved Telemark Museum. Boken kom ut på Museumsforlaget i 2017. Møtet mellom Anna Stousland og onkelen Henrik Ibsen er omtalt på side 253, Solgud-brevet er gjengitt i faksimile på side 270.
-
Aksesjon - January 1, 1910
-
Produksjon
- Produsent Wathner, Anders sikker
-
Relation
Classification
References
-
- Litteraturreferanse Haave, Jørgen. Familien Ibsen. Museumsforlaget, Trondheim 2017
License information
- License Attribution-NoDerivs (CC BY-ND)
Metadata
- Identifier TGM-SM.4830
- Part of collection Telemark Museum
- Owner of collection Telemark Museum
- Institution Telemark Museum
- Date published May 13, 2015
- Date updated April 20, 2023
- DIMU-CODE 021025857250
- UUID 8d808a4e-b30d-4dc4-a26f-0429034df005
- Tags
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».