Photo: Justismuseet
Photo: Justismuseet
Photo: Justismuseet
Photo: Justismuseet

Øks

About the object

about Ståløks med kort treskaft. Eggen ender i en spiss vinkel.
Designation Øks
Precise designation Skarpretterøks
Identifier NRM.02827
Indexing term Halshugging Straff Bøddel Skarpretter Mestermann Dødsstraff Øks Skarpretterøks Bøddeløks
Type Thing

Dimensions value
- Lengde Total lengde 73.0 cm
- Lengde Egg 38.2 cm
- Bredde 27.5 cm

Materials Stål Tre

Add a comment or suggest edits

History

- Det er usikkert hvor og når øksen er produsert, og hvor mange henrettelser som er blitt utført med den. Vi vet sikkert at den ble brukt ved 19 halshugginger i perioden 1836-1876, og sannsyligvis minst 4 halshugginger før 1836.
  
  Øksen har opprinnelig tilhørt skarpretter Johannes Heinrich Mühlhausen i Bergen, som kan ha overtatt den etter sin forgjenger og halvbror Christian Mühlhausen, som var skarpretter i Bergen i perioden 1765-1793.
  
  Johannes H. Mühlhausen var skarpretter i Bergen i perioden 1793-1835, og utførte tre henrettelser. Øksen ble sannsynligvis brukt ved alle tre. Mühlhausens svigersønn, Torbjørn Pedersen var kontituert skarpretter i Bergen i perioden 1828-1834. Han utførte en henrettelse, og det er sannsynlig at han brukte Mühlhausens øks.
  
  Siden ble øksen overtatt av Samson Isberg, som i 1836 ble skarpretter for Bergen by, i 1838 for Bergen Stift og Stavanger Amt, og i 1849 for hele riket. Isberg kjøpte sannsynligvis øksen av Mühlhausens enke, Bergitte Lister.
  
  Samson Isberg utførte 15 henrettelser i løpet av karrieren, og sluttet som skarpretter i 1868. Den nye riksskarpretteren, laborant og portør ved rikshospitalet Theodor Larsen, overtok øksen, som da kom i offentlig eie.
  
  Theodor Larsen var Norges siste skarpretter. Han utførte til sammen fire henrettelselser, alle med øks. Øksen ble brukt for siste gang den 25. februar 1876 da Kristoffer Nilsen Grindalen Svartbækken ble henrettet på Løytenskogen for mord og røveri på Even Nilsen Dæhlien fra Stange. Dette var den siste halshuggingen i Norge.
  
  Sivil dødsstraff ble avskaffet i 1902.
- Produksjon - 1700 — 1790 (Antatt)
  Øksens alder er ukjent, men den er trolig produsert på 1700-tallet.
- Eierskap
- Tidligere eier Mühlhausen, Christian usikker
- Tidligere eier Mühlhausen, Johannes Heinrich sikker
  - History
    Johannes Mühlhausens overtok jobben som Bergens skarpretter i 1793 etter sin halvbror Christian Mühlhausen. Gjennomførte tre henrettelser i henholdsvis 1803, 1816 og 1825.
    
    Svigersønnen Torbjørn Pedersen var kontistuert skarpretter i perioden 1828-1834. Han utførte en henrettelse i 1833.
    
    (Kilde: Torgrim Sørnes)
  - Adresse, Norge Hordaland Bergen
  - Profession Skarpretter (bøddel) i Bergen 1793-1834
  - Gender Mann
  - Nationality Danmark
  - DigitaltMuseum Search in «Mühlhausen, Johannes Heinrich»
- Bruker, ikke eier Pedersen, Torbjørn
- Tidligere eier Isberg, Samson sikker
  - History
    Samson Samsonsen Isberg var den eldste av åtte søsken, og odelsgutt til gården Isberg. Faren var Samson Samsonsen Isberg d.e (1764 – 1833) og moren Anna Sveinsdatter Skjeldås (1764 – 1800). Anna døde da Samson var fem år gammel, hvorpå faren gjengiftet seg to ganger. Etter uoverensstemmelser med stemoren flyttet Samson til Bergen.
    
    I desember 1833 ble Isberg gift med Anna Henriche Hansen. Forloveren hans var dikteren og skolemannen Lyder Sagen. I perioden 1835 – 1845 fikk de fire barn. Isberg ble enkemann i april 1864, og giftet seg aldri igjen. Han døde i Bergen 25. mai 1873.
    
    Samson Isberg var sersjant med underoffiserutdannelse fra Bergen. Han fikk stillingen som underinspektør ved Bergen tukthus etter endt tjeneste.
    
    Da forgjengeren Torbjørn Pedersen døde, overtok Samson Isberg posisjonen som skarpretter i Bergens stift og Stavanger amt. Da skarpretterstillinga i Trondheim ble lagt ned i 1849, ble Samson Isberg skarpretter for hele landet. Han ble etterfulgt som skarpretter for hele riket av Theodor Larsen, som ble utnevnt i 1868.[4]
    
    Kilde: Lokalhistoriewiki
  - Profession Riksskarpretter
  - Gender Mann
  - Nationality Norge
  - DigitaltMuseum Search in «Isberg, Samson»
- Bruker, ikke eier Larsen, Theodor sikker
  - History
    Theodor Larsen var laborant ved Rikshospitalet,.
    
    Han hadde jobben som riksskarpretter på si. Han tok over stillingen etter Samson Isberg i 1864. Larsen utførte de fire siste henrettelsen etter den sivile straffelov i Norge, alle med øks:
    
    Olaves Andersson (17. juli 1868)
    
    Jakob Alexander Jakobsen Wallin (25. januar 1876)
    
    Sofie Johannesdotter (18. februar 1876)
    
    Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen (25. februar 1876)
    
    (Wikipedia)
  - Adresse, Oslo (fylke) Oslo
  - Profession Laborant Skarpretter
  - Alternative names Teodor Larsen
  - Gender Mann
  - Nationality Norge
  - DigitaltMuseum Search in «Larsen, Theodor»
- Bruk - 1803 — 1825
  Personer henrettet av skarpretteren i Bergen, Johannes Heinrich Mühlhausen.
- Historisk hendelse, person, sted, med tilknytning Olson Ljøsne, Anders
- Historisk hendelse, person, sted, med tilknytning Clemtsen Lohne, Johannes
- Historisk hendelse, person, sted, med tilknytning Amundsen Fenstad, Jens
- Bruk - 1841 — 1864
  Personer henrettet av skarpretter Samson Isberg.
- Historisk hendelse, person, sted, med tilknytning Mikkelsen Eggum, Johannes
- Historisk hendelse, person, sted, med tilknytning Olsdatter Grønlien, Ingeborg
- Historisk hendelse, person, sted, med tilknytning Larsen Halden, Jens
- Historisk hendelse, person, sted, med tilknytning Olsen Ringeneie, Peder
- Historisk hendelse, person, sted, med tilknytning Somby, Mons
  - Adresse, Norge Finnmark Kautokeino
  - Profession Same
  - Gender Mann
  - Other information Dømt til døden og halshugget 14.10.1854.
  - DigitaltMuseum Search in «Somby, Mons»
- Historisk hendelse, person, sted, med tilknytning Hætta, Aslak Jacobsen
  - History
    Aslak Jacobsen Hætta var en av opprørslederne for det samiske «Kautokeinoopprøret» i november 1852. Under opptøyene ble handelsmannen Carl Johan Ruth og lensmann Lars Johan Bucht drept og sogneprest Fredrik Waldemar Hvoslef pisket.
    
    Hætta var gift med Marith Persdatter Kurak og de hadde 2 barn.
    
    Hætta ble dømt til døden for mord på Carl Johan Ruth og henrettet ved halshugning, 30 år gammel
  - Adresse, Norge Finnmark Kautokeino
  - Gender Mann
  - DigitaltMuseum Search in «Hætta, Aslak Jacobsen»
- Historisk hendelse, person, sted, med tilknytning Guldbrandsen Harebakken, Christian
- Historisk hendelse, person, sted, med tilknytning Johannessen Kvashiller, Jacob
- Historisk hendelse, person, sted, med tilknytning Gloppestuen, Even
- Historisk hendelse, person, sted, med tilknytning Dahlgren, Elias
- Historisk hendelse, person, sted, med tilknytning Sivertsen Moland, Ole Anton
- Historisk hendelse, person, sted, med tilknytning Pedersen Marken, Peder
- Historisk hendelse, person, sted, med tilknytning Hansen Stokkestadeie, Ole
- Historisk hendelse, person, sted, med tilknytning Simonsen, Knud Fredrik Christian
  - Gender Mann
  - DigitaltMuseum Search in «Simonsen, Knud Fredrik Christian»
- Historisk hendelse, person, sted, med tilknytning Priess, Friedrich Wilhelm
- Bruk - 1876
  Personer henrettet av skarpretter Theodor Larsen.
- Historisk hendelse, person, sted, med tilknytning Andersson, Olaves
- Historisk hendelse, person, sted, med tilknytning Wallin, Jacob Alexander Jacobsen
  - History
    Jacob Wallin ble født i Sverige av norske omstreiferforeldre som vandret i området mellom Finnskog, Drevsjø og grensetraktene.
    
    Som voksen vandret alene i grensetraktene og arbeidet som kopper- og blikkenslager. 19 år gammel havnet han i fengsel for første gang i Karlstad. I løpet av de neste femten årene gikk han ut og inn av en rekke svenske straffeanstalter for tyveri, vold og fyllespetakkel. I rettsdokumentene står det at selv andre omstreifere og tartarer var redde for Wallin og hans kniv.
    
    Han fikk sin første dom i Norge i 1861 for tyveri av noen klær, og han prøvde å skjule at han var født i Sverige for å hindre en utlevering over grensen. Etter en ny dom i Hadeland i 1863 havnet Wallin i Botsfengselet i Oslo i 7 måneder og 10 dager. Ved løslatelsen skrev fengselsledelsen at han "Bar alle Mærker paa at være en gjennem Straffeanstalter vandrende Person".
    
    Fengselet i Hamar var neste stoppested, og her havnet Wallin i et fangeopprør utløst etter at en mengde ulovlig alkohol var blitt fortært i fengselet. Walin satte blant annet fyr på sengen, og fikk en ny bot for uforsiktig omgang med ild.
    
    Etter et mislykket forsøk på å få ham definert som svensk statsborger, og dermed utvist til Sverige, ble Wallin dømt på ny i Kongsvinger for tyveri. Flere dommer fulgte med flere perioder med straffearbeid inntil han ble dømt i Kongsvinger igjen i september 1870 for tyveri og angrep på en politibetjent som han såret med kniv.
    
    Mens Wallin satt i Christiania Tukthus i mars 1871 oppstod det et nytt fangeopprør der det ble sagt at Wallin gikk i spissen. Han ble dømt ved høyesterettsdom 5.september 1871 til en tilleggsstraff på 6 måneder. Kort tid i forveien hadde han vært overført til tukthuset i Bergen, hvor han ankom med flere fanger fra Christiania 22. juli.
    
    Wallin bar nag til alt og alle som hadde med fengsler å gjøre, og det ble ikke bedre da han ble straffet en gang med "vandstraalen" eller "morderslangen" som Wallin kalte denne. Søndags morgen 2. mai 1875 var Wallin til lufting på gårdsplassen ved tukthuset - dvs på plassen ved Manufakturhuset ved dagens Rådhuset. Han var sint, og kranglet med oppsynsfolket. Det ble bestemt at han skulle settes i arrestrommet ved tukthuset. Mens Wallin var på gårdsplassen gikk underinspektør Hammer borte til ham for å få han inn i prestestuen ved siden av arresten. Wallin ble sint trakk plutselig fram en kniv, og stakk Hammer i underlivet. Erik Madsen Hammer døde dagen etterpå.
    
    Etter lange forhør av de fleste fanger som hadde sett hendelsen, og av Wallin selv, ble Wallin stilt i retten. Han påstod at han hadde bare ment å gi Hammer varig men, og at det var en ulykke at han døde. Saken gikk gjennom via Bergen Byrett til anke ved Bergen Stiftsoverrett, og deretter til Høyesteretten. Ved alle rettsinstanser ble Wallin dømt til døden, selv om dommene var litt ulike i underretten og overretten. Høyesterett opprettholdt byrettens dom for mord etter Kriminallovens Kap. 14 §1 og 3, og Kap. 3 §1. Det var få formildende omstendigheter, og Wallin hadde få sjanser til å bli benådet. Statsrådet gikk imot benåding, og Kongen undertegnet dødsstraffen. Det var bare et spørsmål om når og hvordan han skulle henrettes.
    
    De siste dagene satt Wallin og leste bibelen, alene, og sammen med både presten og misjonæren Traasdahl. Søndagen 23. januar ble det bedt for ham i samtlige kirker i Bergen, og flere andre steder i Norge. Wallin-saken hadde for lengst blitt nyheter over hele landet.
    
    Henrettelsen fant sted 25. januar 1876.Wallin tok imot prestens velsignelse, mens han la hodet på blokken. Skapretterens medhjelper tokWallin halstørkle, jakke og vest, og mens presten leste fadervår falt dødshugget. Byfogd Schjelderup skrev en kort påtegning på høyesterettsdommen hvor det står blant annet at "Efter Executionen blev den afsjælede Legeme strax nedlagt i Ligkiste og under Ledsagelse af Præsten ført du til Byens Begravelsesplads hvor det i stilhed jordedes."
  - Tilholdssted, FT1875 Norge Hordaland Bergen Bergen tukthus
  - Dødssted, 1876 Norge Hordaland Bergen Nordnes
  - Profession Kobber- og blikkenslager
  - Alternative names Walgren, Jacob Alexander Jacobsen
  - Gender Mann
  - Nationality Norge
  - Other information Fotografert i Christiania, ca 1865-1870.
  - DigitaltMuseum Search in «Wallin, Jacob Alexander Jacobsen»
- Historisk hendelse, person, sted, med tilknytning Johannesdatter, Sophie
- Bruk - February 25, 1876
  Den siste halshuggingen i Norge ble utført av skarpretter Theodor Larsen.
- Historisk hendelse, person, sted, med tilknytning Svartbækken Grindalen, Kristoffer Nilsen
  - History
    Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen (døpt 9. desember 1804[1], død 25. februar 1876) var den siste personen som ble henrettet i Norge for forbrytelser begått i fredstid. Han var dømt for mordet på Even Nilsen Dæhlin. Han ble født på husmannsplassen Svartbækken under Grindalen i Elverum, og foreldrene var Nils Olsen og Berte Ingvaldsdatter.
    
    Svartbækken tilbragte 41 av de siste 46 årene av sitt liv i forskjellige straffanstalter. Han var fem ganger blitt dømt for tyveri, hvorav to hadde medført livsvarig straffarbeid, men han var senere blitt benådet i begge tilfellene. Han har også sonet på slaveriet i Trondhjem.
  - Fødested, Norge Hedmark Elverum Svartbækken under Grindalen
  - Dødssted, Norge Hedmark Løten Stormyra
  - Profession Omreisende kremmer
  - Alternative names Grindalen, Christopher Nilsen Nilsen, Christopher Kristoffer Nilsen Svartbekken Grindalen
  - Gender Mann
  - Nationality Norge
  - DigitaltMuseum Search in «Svartbækken Grindalen, Kristoffer Nilsen»
- Brukssted Norge Hedmark Løten Stormyra sikker
- Eierskap - 1894 — 1906
- Tidligere eier Etnografisk Museum sikker
  - History
    Universitetets etnografiske museum holder til i de tre øverste etasjene i Historisk Museum. Som landets eneste etnografiske museum har institusjonen et spesielt ansvar for å formidle kunnskap om og forståelse for fremmede kulturer. Museets samlinger består av over 46 000 ulike gjenstander. Deler av samlingen kan man i dag se utstilt i museets lokaler. Museets faste utstillinger søker å gi et innblikk i livet til folk i ikke-europeiske områder: Arktis- og Sub-Arktis, Amerika, Afrika, Asia samt Oseania. Hvert år settes det også opp skiftende utstillinger med dagsaktuelle tema som for eksempel "Far vel - livets slutt i det flerkulturelle Norge".
    
    Museets bibliotek har Skandinavias største samling av etnografiske bøker og tidsskrifter.
  - Adresse, Oslo (fylke) Oslo
  - Nationality Norge
  - DigitaltMuseum Search in «Etnografisk Museum»
- Aksesjon - 2000
  Oslo politidistrikt ved politimester Anstein Gjengedal deponerte i november 2000 Oslo politimuseums samling til Norsk rettsmuseum, nå Justismuseet.
- Formidler av gave eller kjøp Nielsen, Yngvar
  - Adresse, Oslo (fylke) Oslo
  - Profession Professor
  - Gender Mann
  - DigitaltMuseum Search in «Nielsen, Yngvar»
- Deponert fra Oslo politidistrikt
  - DigitaltMuseum Search in «Oslo politidistrikt»
- Deponert til Justismuseet
  - History Norsk rettsmuseum ble stiftet i 2000 som nasjonalt etatsmuseum for justisetatene. Museet skiftet navn til Justismuseet i 2016.
  - Profession Museum
  - Alternative names Norsk rettsmuseum
  - DigitaltMuseum Search in «Justismuseet»
- Samlingsskaper Oslo politimuseum
  - DigitaltMuseum Search in «Oslo politimuseum»