Plantejern

About the object

• about
  Plantejern, eller hullpipe med skaft og håndtak (i vinkel) av tre. Skaftet er brukket av rett under fotbrettet der hulljernet skulle vært festet. Hulljernet er i dag løst fra skaftet og festet med hyssing. En hul sylinder av jern som smalner inn nederst skal være festet til skaftet, og er nederst boltet fast i en kvadratisk pl...

  Plantejern, eller hullpipe med skaft og håndtak (i vinkel) av tre.
  Skaftet er brukket av rett under fotbrettet der hulljernet skulle vært festet. Hulljernet er i dag løst fra skaftet og festet med hyssing. En hul sylinder av jern som smalner inn nederst skal være festet til skaftet, og er nederst boltet fast i en kvadratisk plate av jern (11 x 11 cm). Under jernplata er det boltet fast en spiss med kvadratisk grunnflate på 4,5 x 4,5 cm.
  På den ene siden av skaftet er det festet et rektangulært fotbrett, denne er falset inn i treverket og har i tillegg to skruehull til festing, men skruene mangler. Hullpipe er laget for planting av små pluggplanter. Ingen produksjonsmerker.

  Hullpipe egner seg ikke på tett eller steinete jordtyper. Den bør kun brukes til dekkrotplanter.

  Brukt ved Skogskolen på Steinkjer, nyere tid.

  Expand text Collapse text
• DesignationPlantejern
• Alternative nameHullpipe (Alternativ betegnelse)
• Precise designationPluggjern
• IdentifierEGG.15351
• Indexing termSkogbruk, planting Skogbruk, undervisning
• Type Thing

• Inscription
  • Sekundær, Påskrift: På skaftet er det limt på en post-it lapp med følgende tekst: "Tatt m/ hit av skogfullm. Flaat høsten 1984."

• Dimensions value
  • Lengdeskaft74.0 cm
  • Lengdehåndtak30.0 cm
  • Lengdefotbrett13.0 cm
  • Lengdehulljern28.0 cm

• MaterialsTre Støpejern/støpegods

• TechniquesHeimsmidd Tredreiing

• Other information

  I Norge er noe planting med fremmede bartrær er kjent fra siste halvpart av 1700- tallet. Planting av noe omfang startet først fra midten av det 19. århundret.

  Den første planteskole ble anlagt i 1868 etter initiativ fra gartner P.H. Poulsson. Et par år i forveien var Gløersen ansatt i nyopprettet forstmesterdistrikt for Vestlandet (1866), og han ble fort drivkraften bak skogplantingens gjennombrudd på Vestlandet. Det er ingen tvil om at hans aktivitet sporet virksomheten også i andre deler av landet, og planteskolen på Sandnes ble etterfulgt av lignende anlegg over hele landet: Farsund 1876, Molde 1878, Steinkjer og Saltdal i 1880, Bodø i 1887, Hamar i 1890, Sjønningsdalen, Trondheim 1899 (flyttet til Sommersæter 1902), Namsos og Horten i 1900 og Hitteren planteskole på Hitra i 1900. Plantingen i Bymarka startet opp i 1872, og fram til 1897 ble det plantet 1,6 mill. planter på 630 ha.

  Fra århundreskiftet begynte bledningshogster å vinne mer innpass i skogbruket og såing og planting ble mer og mer forlatt. Plantingen i skogstrøkene var minimal. Mens den årlige planteproduksjon i kyststrøkene kunne ligge på ca 10 mill. planter, var tallet for skogstrøkene ca 5 mill.

  I perioden 1890-1930 ble det gradvis reist krav om selvstendige institusjoner og organer. Både Det norske Skogselskap og Norsk Forstmannsforening ble dannet i 1898, Skogbrand Forsikringsselskap i 1912, Norges Skogeierforbund med underavdelinger, tømmerfløtingsforeninger m.m. fra 1913.

  De første forstmenn ble utdannet fra NLH i 1901. Vestlandets forstlige forsøksvesen kom i 1917. Det offentlige skogvesen ble utvidet og det ble opprettet skogskoler. Landsskogtakseringen ble opprettet i 1919 og den første takseringsrunden ble avsluttet i 1930.

  Ny skoglov av 1932 innførte kulturplikt med avsetting av 1 % av bruttoinntektene. Dimensjonsvedtektene ble opphevet og bestandsskogbruket begynte så vinne innpass. I perioden fra 1932 til 1946 ble det likevel ikke satt ut mer enn 10 - 15 mill. planter årlig, og på vesentlig tettere forband enn i dag. Etter krigen kom plantetallet opp i ca 20 mill. planter pr. år. Det steg jevnt til vi fikk en topp i 1964 med over 100 mill. planter utsatt på ca 350 km². I 20-årsperioden fra 1970 til 1990- tallet lå plantetallet omkring 70 mill. planter satt ut på noe i underkant av 300 km². Det naturlig foryngete areal lå på 60-70 km². Fra 1990 til 2006 har plantetallet sunket jevnt og i året 2006 ble vel 23 mill. planter satt ut på ca 120 km².

  http://www.skogoglandskap.no/fagartikler/2007/skogplantingens_historie

  Expand text Collapse text