Photo: Egge Museum
Photo: Egge Museum

Bilde

Bildet viser en pen, ung dame kledd i fine klær, i lys grønn, rød, hvit, gull og svart. På hodet har hun en rød hatt med en stor, hvit fjær i. Håret er blondt og mykt krøllete, og ...

Bildet viser en pen, ung dame kledd i fine klær, i lys grønn, rød, hvit, gull og svart. På hodet har hun en rød hatt med en stor, hvit fjær i. Håret er blondt og mykt krøllete, og øynene er blå. I sin høyre hånd holder hun fram en rose. Rundt halsen har hun et gullfarget smykke med medaljong. En sløyfe er knytt med hvitt bånd rundt livet.

About the object

about Rektangulært bilde av en ung dame, lagt under glass og rammet inn i smal, rød treramme med gullfarget kant inn mot glasset. Bildet er en trykt kopi av en tegning. På baksiden står det skrevet "13/1 1915" i blyant, sannsynligvis dato for innramming. Oppheng bestående av to øyeskruer og ståltråd med grønt belegg.
Designation Bilde
Precise designation
- Bilde, trykk
- Bilde, innrammet
Identifier EGG.16368
Specific subject terms Portrett Historie
Subject Bildet viser en pen, ung dame kledd i fine klær, i lys grønn, rød, hvit, gull og svart. På hodet har hun en rød hatt med en stor, hvit fjær i. Håret er blondt og mykt krøllete, og øynene er blå. I sin høyre hånd holder hun fram en rose. Rundt halsen har hun et gullfarget smykke med medaljong. En sløyfe er knytt med hvitt bånd rundt livet.
Type Thing

Inscription
- Sekundær, Påskrift: 13/1
  
  1915

Dimensions value
- Høyde54.3 cm
- Bredde42.0 cm

Materials Papir Tre Glass

Techniques Trykk

Add a comment or suggest edits

Classification

- Bilder og veggtepper m.m. (Outline - Innredning og interiørdekorasjon)OU 353.5

Motif classification

- Kunst (Outline)OU 530

License information

License Contact owner for more information

Metadata

Identifier EGG.16368
Part of collection Egge museum
Owner of collection Egge museum
Institution Egge Museum
Date published April 11, 2018
Date updated October 19, 2022
DIMU-CODE 021027767880
UUID 0e26ce76-eb18-4265-9268-97ea62a1c990

Tags

Litteraturens historie

Gamle bøker med evige verdier. Leirtavle med omtale av syndfloden i Gilgamesj-eposet, skrevet på akkadisk i kileskrift. En framstilling av Homer, som etter tradisjon ble tenkt som blind, maleri av William-Adolphe Bouguereau, 1874. Litteraturens historie vedrører den historiske utvikling til litterære tekster i prosa og poesi; tekster som har til hensikt å underholde, opplyse eller instruere leseren eller lytteren. Det angår også utviklingen av de litterære teknikker som benyttes av disse tekstene for å kommunisere. Ikke all skrift er litteratur eller skjønnlitteratur. En del nedtegnede tekstmaterialer, som sammensetninger og lister av data og informasjon, er ikke betraktet som litteratur innenfor denne sammenhengen. Litteraturens historie begynner med oppfinnelsen av skriften«Skrift: magt og censur» (PDF), Piaherdelin.dk i bronsealderens Mesopotamia og i oldtidens Egypt. Skriving utviklet seg fra urlitterære tegnsystemer i tiden rundt 2900-tallet f.Kr., skjønt de aller eldste kjente tekstene er datert så langt tilbake som rundt 2600-tallet f.Kr. Litteraturen fra jernalderen omfatter de tidligste tekster som er bevart i tradisjonen med manuskripter (i motsetning til tekster som har blitt avdekket av arkeologer), blant annet den persiske religiøse skriftsamlingen Avesta på avestisk og gathaer («sanger») på sanskrit;Sujit Mukherjee (1998): A Dictionary of Indian Literature, Hyderabad: Orient Longman ISBN 81-250-1453-5, s. 110 de indiske Vedaene, som er blant de eldste kjente tekstene og utgjør grunnlaget for hinduismen; deler av den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente); og den tidligste litteraturen i antikkens Hellas. Eldre og ofte grunnlaget for den eldste litteraturen var den muntlige diktningen, eksempelvis Homers epos.Beyer, Edvard et al (1971): Verdenslitteraturhistorie, bind I, Oldtiden inntil år 500, Oslo, s. 31 I den forstand er diktningen eldre enn det skriftlige ord, ånden gikk forut bokstavene, men likevel var det en revolusjon i et samfunn da skriftspråket ble tatt i bruk, selv om det umiddelbart ikke medførte diktning og litteratur. Litteraturens begynnelse Hva er litteratur? Helten Enkidu fra Gilgamesjeposet

Portrett

400px|Carl Spitzwegs Portrettmaleren fra 1860. «Lady Agnew» malt av John Singer Sargent, amerikansk-britisk kunstmaler, ansett som den fremste portrettmaleren i sin generasjon. Portrett er et bilde eller en skildring av et bestemt menneskes individuelle særtrekk, i billedkunsten oftest ansiktet, i litteraturen personens indre og ytre egenskaper. Selv om mange portretter prøver å gjengi modellen så riktig og likt som mulig, er alle portretter mer eller mindre bevisste tolkninger av personligheten eller rollen. Et portrett som litterær framstilling kan for eksempel være et portrettintervju. I overført betydning kan portrettet også beskrive særtrekkene ved et sted eller en gjenstand, ofte gjennom bruk av besjeling. Et portrett kan dessuten være et musikkstykke, en film eller liknende som karakteriserer eller behandler en person på en nærgående og individuell måte. Etymologi Et portrett ble tidligere ofte kalt et kontrafei eller et konterfej. Ordet kontrafei kommer fra tysk «konterfei» etter det franske «contrefait» fra det latinske «contrafacere», som betyr «etterligne». Ordet portrett kommer fra det franske «portrait» som igjen stammer fra det latinske «protrahere», det vil si «trekke fram». Portrettkunsten

Etiopias historie

right|Keiser Fasilides' borg i Gondar Topografisk og politisk kart over dagens Etiopia. Etiopias historie strekker seg fra de eldste tider, fra menneskehetens opprinnelse, for millioner av år tilbake, men fragmentarisk går historisk tid tilbake i 3000 år. Fra 100-tallet e.Kr.kom Etiopia for alvor inn i historien. Egypterne hadde fulgt Nilen til Etiopia på jakt etter rikdommer som gull og slaver. Etiopia ble tidligere kalt for Abessinia, men det eldste historiske navnet var fortsatt Etiopia eller Æthiopia, fra gresk aith-, «mørkt» eller «brent», og -ops, «ansikt». Etiopierne ble omtalt av Herodot, Klaudios Ptolemaios, og Plinius den eldre, og landet ble omtalt som et hjem for en gammel sivilisasjon og hvor gudene skaffet seg visdom. Denne mytologiske beskrivelsen omfattet dog mer enn kun Etiopia, men beskrev alt land sør for Egypt; hovedsakelig Nubia og de nubiske rikene som lå sør for hva som i dag er nordlige Sudan. Oldtidens grekere og romere hadde diplomatiske forbindelser med Etiopia. Arabiske handelsmenn seilte over Rødehavet til kysten av Etiopia, og grunnla handelsstasjoner her rundt 1000 f.Kr. Abessinias gamle sagn redegjør for livlige forbindelser med semitter i de eldste tider. Det gamle dynastiet i Sjoa ble ansett å nedstamme fra Menelik, en påstått sønn av kong Salomo og Makeda, dronningen av Saba, og ble slik stamfar for det keiserlige det salomonske dynasti. Hva som synes sikkert er at sabeerne i Jemen utvandret til Abessinia og sabeisk ble landets skriftspråk til etiopisk ble innført med kristendommen som kom en gang etter 330 e.Kr. av misjonærene Frumentius og Aedesius og spredte seg snart over hele landet. Etiopia er det eneste landet i Afrika, foruten Liberia, som aldri har vært under kolonistyre. Fra 1936 til 1941 var landet okkupert av Italia, men etiopierne greide sammen med britiske tropper å beseire Italia. Landet var et keiserdømme fram til 1974 da den siste keiseren, Haile Selassie, ble styrtet. Landet ble deretter styrt som et kommunistisk diktatur. Eritrea i nord rev seg løs og ble selvstendig fra Etiopia i 1993 etter 30 år med geriljakrig.

Egge Museum ⁺

Bilde

About the object

Classification

Motif classification

License information

Metadata

Machine generated article suggestions from Wikipedia

Litteraturens historie

Portrett

Etiopias historie

Add a comment or suggest edits

Send an inquiry

Add to a folder

Select the images you want to order

Classification

Motif classification

License information

Metadata

Litteraturens historie

Portrett

Etiopias historie

You have unsaved changes.

Are you sure you want to leave this page?