Hornring i sølv med midtkavl og flat glatt ring. Stolpene er svakt innadvendt og består av en plate med pålagte kruser og fylllperler. Stolpene er smale på midten og har trekanta avslutninger. Under bunnplata er det lagt en ribbe. Den ligger som en tangent til tornringen. På tvers av tornringen går midtkavlen, en flat bred stolp...
Hornring i sølv med midtkavl og flat glatt ring. Stolpene er svakt innadvendt og består av en plate med pålagte kruser og fylllperler. Stolpene er smale på midten og har trekanta avslutninger. Under bunnplata er det lagt en ribbe. Den ligger som en tangent til tornringen. På tvers av tornringen går midtkavlen, en flat bred stolpe, som på oversiden har en forsenket midtribbe med fiskebeinsdekor. For hver ende av midtkavlen er det påsatt en trekantet plate med diamantkruser i hjørnene og re perlekruser i midten. Hjørnene har perlefyll. Tornen er festet til en frikantet solid løkke som går ut fra ringen under den ene av stolpene. Den andre stolpen har på utsiden to kroker med spissen ned.
Stempel og innskrift på baksiden.
Sølja er del av Sigrid Undsets sølvsamling gitt til museet i 1949. Det er presisert i hovedkatalogen IX at gaven er nevnt i Sigrid Undsets testamente, men at hun kom med den selv på Anders Sandvigs fødelsdag den 11. mai 1949. Samlingen av norsk bondesølv har nummer SS-14277 - 14411. Det er hovedsaklig smykker.
Historikken til hvert enkelt smykke er stort sett ukjent. Vi har funnet sju kvitteringer fra antikvitetsforretninger i Lillehammer og Oslo, men det er ikke presisert hvilke smykker det dreier seg om. Kvitteringene er datert fra 1924 til 1929.
Hornringen er en skjortering med ornamenter. Jorunn Fossberg beskriver to hovedtyper hornringer som begge oftest har seks pålodda ornamenter: en med både hoder og dyr- helst løve og hest med rytter - og en med bare hoder, hvor de to midterste er englehoder. Motivene er senmiddelalderske. Støpte hornringer kjennes fra flere steder i Norge, men de fleste kommer fra øvre Telemark og Setesdal. Hornringer laget i filigran var mest utbredt i Sigdal, Numedal, Hallingdal og øvre Telemark. Mot slutten av 1800-tallet ble vedhenget svært omfangsrikt, ofte med "byggkorn" nederst - derav navnet byggkornringer.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».