Langeleik

About the object

• about
  Langeleik i tre, nyere kopi, med fem strenger, stemmeskruer og 15 bånd. Lang, smal resonanskasse, én melodistreng med faste tverrbånd (hørpønota) under. Grunnrytmen utføres med plekter i høyre hånd, mens venstre hånds tre midterste fingrer avkorter melodistrengen og i tillegg artikulerer meloditoner med slag mot strengen og knip... Langeleik i tre, nyere kopi, med fem strenger, stemmeskruer og 15 bånd. Lang, smal resonanskasse, én melodistreng med faste tverrbånd (hørpønota) under. Grunnrytmen utføres med plekter i høyre hånd, mens venstre hånds tre midterste fingrer avkorter melodistrengen og i tillegg artikulerer meloditoner med slag mot strengen og knipsing (pizzicato). Plekterslag mot én og én bordunstreng forekommer også, især i de såkalte klokkelåter.
  Expand text Collapse text
• DesignationLangeleik
• Alternative name, langleik, langhørpu, langspil (Dialekt)
• IdentifierLBY0609
• Indexing termSkole Instrument Folkemusikk Musikk
• Type Thing

• Dimensions value
  • Lengde103.6 cm
  • Breddebredeste ende15.0 cm
  • Breddesmaleste ende8.0 cm
  • Høydebredeste ende7.0 cm
  • Høydesmaleste ende5.0 cm
  Expand text Collapse text

• MaterialsTre

• TechniquesBeiset

• Other information

  Langeleiken har i mange sammenhenger vært regnet som et kvinneinstrument. Flere av de eldre instrumentene har kvinnenavn påskrevet, og mange av langeleikutøverne som er omtalt i kildene helt fra 1600-tallet og fram til i dag, er kvinner.

  Langeleik er en norsk sitertype med lang, smal resonanskasse med eller uten bunn og et varierende antall strenger som er festet i en skruekasse (snekke) i den ene enden, av og til i begge ender, eller på eldre langeleiker også i siden av instrumentet. Langeleiken har én melodistreng og to til syv bordunstrenger. Melodistrengen løper over faste tverrbånd (noter) som regel av tre eller metall,

  På 1600-tallet er langeleiken utbredt i det meste av landet, og instrumentet er kjent så langt nord som i Finnmark. Første halvdel av 1700-tallet ser også ut til å ha vært en svært rik tid for langeleikspillet i Norge. Men omkring 1750 begynner langeleiken gradvis å oppleve en tilbakegang i enkelte distrikter, trolig på grunn av økende konkurranse fra instrumenter som vanlig fele (fiolin) og hardingfele. På 1800-tallet var den eldre langeleiktradisjonen i ferd med å bli borte i de fleste delene av landet.

  Omkring 1870 begynte instrumentmaker Øystein Rudi (1839–1925) i Øystre Slidre i Valdres å serieprodusere langeleiker. Fram til omtrent 1990 produserte firmaet Rudi A/S mer enn tusen langeleiker av denne modellen, som ble solgt over store deler av landet.

  Expand text Collapse text