History
-
- Uklart om denne buksa er laga for eit spesielt formål. Truleg sydd i Odda av "Wassdal". Er levert til museet saman med stripplarbluse. Ukjend gjevar.
Produksjon: 1965 - 1975 (usikkert.)
Truleg sydd av Wassdal Industrisøm / Wassdal Hjemmeindustri- ProdusentWassdal Industrisøm (1981 - 1995)antatt
- History
Wassdal Industrisøm (WI) blei etablert i 1981 etter at Wassdal Hjemmeindustri gikk konkurs. De overtok maskiner og lokaler i Tyssedalvegen 16 (Odda Meieri). Elfrid Johanson og Gerd Johansen (søstre født Larsen) eide og dreiv firmaet. Gerd utførte både kontorarbeid og søm. Ho hadde produksjonserfaring fra Øglend i Sandnes og Wang konfeksjon sin avdeling i Odda, der ho var avdelingsleder. Wang nedbemanna fra 1981 og avslutta i Odda i 1982. Wassdal Industrisøm overtok flere av produksjonsmaskinene og oppdragene fra Wang.
Oppdrag og produksjon
Faste oppgaver for Wassdal Industrisøm var reparasjon av arbeidsklær fra Odda Smelteverk (Smelteverket) og Norzink. De hadde stykkpris og vurderte hvert plagg før de foretok reparasjoner: De la plagget opp på arbeidsbordet og sjekka framside og bakside for å danne seg et bilde av tilstanden. Dersom skadene var store og det var for tidkrevende å repare, kasserte de det direkte. De kunne ikke arbeide med tap. og de hadde full tillit fra oppdragsgiverne. Det kunne være bomullsklær med gnisthull fra ovnshuset på Smelteverket, eller andre skadde arbeidsklær, løse knapper, sprukne sømmer, slitte hemper. De sydde òg spesialarbeidstøy for Norzink. Dette var vernetøy mot syredamp og sprut i elektrolysehallen der arbeiderne «strippa» sinkplater. Det grå stoffet de brukte, var et helsyntetisk stoff som det var vanskelig å arbeide med fordi trådene sprikte så lett eller glei fra hverandre. Blusene og buksene var uten glidelås, men med hemper / snorer og det var plastknapper i lukkingene. Bomullsstoff gikk for lett i oppløsning dersom det kom syre på det.
Wassdal Industrisøm overtok òg forgjengeren sine avtaler med Norzink om å sy store filter for rensing i produksjonen. Disse hadde kanaler i helsyntetisk stoff og var i størrelse 3x6 meter. Lageret på Norzink var innkjøpsansvarlig og bestiller og stoffet ble levert Wassdal i stuer fra England.Graue fra Lageret på Zinken leverte sekker med arbeidsklær per bil. Klærne var på forhånd vaska i Zinken sitt vaskeri før de ble sendt til reparasjon.
Odda Smelteverk sin mann ("Slanken") leverte pr. varesykkel. WI hadde ikke oppdrag for firma utenom Odda, heller ikke for «Nitriden» (DNN) i Tyssedal.Fora fotposer til bruk i snø sydde de mye av; populære for jakt- og fjellfolk i distriktet og utprøvd av Ragnar Thorseth sin ekspedisjon på Nordpolen i 1982. Etter hvert ble de solgt over hele landet, også til skogsarbeidere og snøscooterkjørere.
Da Wang konfeksjon la ned i 1981, overtok Gerd og Elfrid enkelte maskiner og produksjon av fjellanorakker og nikkerser. Maskinene gjorde at de kunne skjære til store mengder stoff samtidig og arbeide effektivt. Produksjonen krevde stor presisjon. Alle synlige sømmer skulle stemme på millimeteren; stikningen på lommeklaffen på fjellanorakkene, passepoilerte lommer på nikkersene osv. En fjellanorakk bestod av i alt 100 deler (knapper, snorer, klaffer, hette-deler, lommer, skinn etc). Wang produserte for Røde Kors og Norsk Folkehjelp.
Produktutvikling
Wassdal Industrisøm dreiv relativt lite med produktutvikling eller design, men utvikla etter idé av Reidar Eikemo, en spesiell ryggsekk/vest med glidelås framme, godkjent for krav i Birkebeinerrennet. Ryggvesten ble brukt av den 16 mann store Odda-troppen som deltok i «Birken». Den hadde to lommer med glidelås på ryggen og lomme framme. I sidene var det snøring, så størrelsen var regulerbar. Produktet / firmaet fikk omtale med foto i Hardanger Folkeblad 14.3.1984 og i Bergens Tidende den 22. mars 1984.Noe produktutvikling drev de også for fotposene som de i følgje lokalavisa i 1985 regnet som «vårt eget hovedprodukt». Fotposene var «oppfunnet av Wassdal selv», men de videreutvikla den. Til bruk ved snøscooterkjøring lagde de for eksempel en variant som var forsterka både i fot- og kneområdet slik at de også var slitesterke når en under krevende forhold kjørte med et kne på setet. Også snøgamasjene blei forsterka og tilpassa etter innspill fra linjemontører i kraftselskapet. De hadde behov for slitesterkt utstyr i terreng utenom løypene.
Andre produkt de sydde på bestilling var båtkalesjer, lasteplankapell, traktorkapell, kjøttsekker til reinsjakta, telt etter spesialmål etc. En gang laga/sydde de kanaler som skulle fungere som ledd og trekkes over rører som frakta støv på Odda Smelteverk.
Virksomheten blei flytta til Røldalsvegen 62 ved Nyland/Bygdarbøen, i lokale etter Digranes Blomster da Odda kommune skulle bygge om Meieriet til allaktivitetshus. Elfrid og Gerd dreiv virksomheten fram til slutten av 1991.
Frå 1992 overtok Astrid Tokheim. Ho overtok/kjøpte utstyr og dreiv fram til 1995 da ho i februar averterte bedriften Wassdal Industrisøm med maskiner for salg.Kilder: artikler i Bergens Tidende 22.3.1984 og i Hardanger Folkeblad (HF) 14.3.1984 , 16.1.1985, s, 11, 22.1.1992 og 15.2.1995.
Merknad: Gerd Johansen tok seinere tilbake etternavnet Larsen.
- ProfessionTekstilindustri
- Alternative namesWassdals Hjemmeindustri (forgjenger - se egen post)
- DigitaltMuseumSearch in «Wassdal Industrisøm»
- History
License information
- License Contact owner for more information
Metadata
- IdentifierNVIM-05845
- Part of collectionKraftmuseet - Norsk vasskraft- og industristadmuseum
- Owner of collectionHordaland
- InstitutionKraftmuseet
- Date publishedFebruary 28, 2020
- Date updatedSeptember 22, 2023
- DIMU-CODE021028535142
- UUID9d4e15d5-f32d-444c-a422-3fcaa9d1bce2
- Tags
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».