1
5
100
Bærehank - handtak - til plastkassett (polyetylen) med hylser for produksjon av såkalte pottebrettplanter eller pluggrotplanter. Pottebrettet er rektangulært (40 X 30 centimeter i overkant) og snaut 9 centimeter høyt. På undersida er det 9 rekker med plastpotter, 10 eller 11 enheter i annenhver rekke - til sammen 95 enheter - som er avstivet i forhold til hverandre i lengderetningen, til dels også diagonalt, av plastribber på undersida. Denne bærehanken er i hovedsak lagd av jernrør med 1,9 centimeters diameter. Egentlig dreier det seg om to rørstumper med flattrykte endeflater, som er klinket sammen, slik at den ene armen av den U-formete bøyla kan foldes ut eller inn. På ytterendene av bøylearmene er det påsveiset jernband som er 1,9 centimeter brede og har innovervendte, todelte klør, som skal gripe overkantene på pottebrettene, Bøyla er rødmalt, men den midtre delen er påtredd ei 20,5 centimeter lang riflet, svart plasthylse som det var meningen at plantøren skulle gripe rundt når han ville løfte eller flytte pottenbrettet. Slike bærehanker ble populære da produksjonen av pluggrotplanter i pottebrett bredte om seg i norske planteskoler i 1970-åra. Planteskolekonsulent Ketil Kohmann så imidlertid på bruken av slike bæreinnretninger med beklagelse. Han hadde registrert at arbeidet gikk mye raskere unna når plantbrettene ble båret med hoftemeiser eller når plantene ble lastet over i plantebelter som hang rundt livet på plantørene. Kohmann mente at produktitivtetstapet ved å bære pottebrettene i hank var på cirka 25 prosent. Denne oppfatningen var basert på tidsstudier. Kohmanns konklusjon ble at bærehankene burde "glemmes og fjernes fra skogbruket". Mange fortsatte likevel å bruke slike hjelpemidler.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Bærehank - handtak - til plastkassett (polyetylen) med hylser for produksjon av såkalte pottebrettplanter eller pluggrotplanter. Pottebrettet er rektangulært (40 X 30 centimeter i overkant) og snaut 9 centimeter høyt. På undersida er det 9 rekker med plastpotter, 10 eller 11 enheter i annenhver rekke - til sammen 95 enheter - som er avstivet i forhold til hverandre i lengderetningen, til dels også diagonalt, av plastribber på undersida. Denne bærehanken er i hovedsak lagd av jernrør med 1,9 centimeters diameter. Egentlig dreier det seg om to rørstumper med flattrykte endeflater, som er klinket sammen, slik at den ene armen av den U-formete bøyla kan foldes ut eller inn. På ytterendene av bøylearmene er det påsveiset jernband som er 1,9 centimeter brede og har innovervendte, todelte klør, som skal gripe overkantene på pottebrettene, Bøyla er rødmalt, men den midtre delen er påtredd ei 20,5 centimeter lang riflet, svart plasthylse som det var meningen at plantøren skulle gripe rundt når han ville løfte eller flytte pottenbrettet. Slike bærehanker ble populære da produksjonen av pluggrotplanter i pottebrett bredte om seg i norske planteskoler i 1970-åra. Planteskolekonsulent Ketil Kohmann så imidlertid på bruken av slike bæreinnretninger med beklagelse. Han hadde registrert at arbeidet gikk mye raskere unna når plantbrettene ble båret med hoftemeiser eller når plantene ble lastet over i plantebelter som hang rundt livet på plantørene. Kohmann mente at produktitivtetstapet ved å bære pottebrettene i hank var på cirka 25 prosent. Denne oppfatningen var basert på tidsstudier. Kohmanns konklusjon ble at bærehankene burde "glemmes og fjernes fra skogbruket". Mange fortsatte likevel å bruke slike hjelpemidler.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Bærehank - handtak - til plastkassett (polyetylen) med hylser for produksjon av såkalte pottebrettplanter eller pluggrotplanter. Pottebrettet er rektangulært (40 X 30 centimeter i overkant) og snaut 9 centimeter høyt. På undersida er det 9 rekker med plastpotter, 10 eller 11 enheter i annenhver rekke - til sammen 95 enheter - som er avstivet i forhold til hverandre i lengderetningen, til dels også diagonalt, av plastribber på undersida. Denne bærehanken er i hovedsak lagd av jernrør med 1,9 centimeters diameter. Egentlig dreier det seg om to rørstumper med flattrykte endeflater, som er klinket sammen, slik at den ene armen av den U-formete bøyla kan foldes ut eller inn. På ytterendene av bøylearmene er det påsveiset jernband som er 1,9 centimeter brede og har innovervendte, todelte klør, som skal gripe overkantene på pottebrettene, Bøyla er rødmalt, men den midtre delen er påtredd ei 20,5 centimeter lang riflet, svart plasthylse som det var meningen at plantøren skulle gripe rundt når han ville løfte eller flytte pottenbrettet. Slike bærehanker ble populære da produksjonen av pluggrotplanter i pottebrett bredte om seg i norske planteskoler i 1970-åra. Planteskolekonsulent Ketil Kohmann så imidlertid på bruken av slike bæreinnretninger med beklagelse. Han hadde registrert at arbeidet gikk mye raskere unna når plantbrettene ble båret med hoftemeiser eller når plantene ble lastet over i plantebelter som hang rundt livet på plantørene. Kohmann mente at produktitivtetstapet ved å bære pottebrettene i hank var på cirka 25 prosent. Denne oppfatningen var basert på tidsstudier. Kohmanns konklusjon ble at bærehankene burde "glemmes og fjernes fra skogbruket". Mange fortsatte likevel å bruke slike hjelpemidler.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Bærehank - handtak - til plastkassett (polyetylen) med hylser for produksjon av såkalte pottebrettplanter eller pluggrotplanter. Pottebrettet er rektangulært (40 X 30 centimeter i overkant) og snaut 9 centimeter høyt. På undersida er det 9 rekker med plastpotter, 10 eller 11 enheter i annenhver rekke - til sammen 95 enheter - som er avstivet i forhold til hverandre i lengderetningen, til dels også diagonalt, av plastribber på undersida. Denne bærehanken er i hovedsak lagd av jernrør med 1,9 centimeters diameter. Egentlig dreier det seg om to rørstumper med flattrykte endeflater, som er klinket sammen, slik at den ene armen av den U-formete bøyla kan foldes ut eller inn. På ytterendene av bøylearmene er det påsveiset jernband som er 1,9 centimeter brede og har innovervendte, todelte klør, som skal gripe overkantene på pottebrettene, Bøyla er rødmalt, men den midtre delen er påtredd ei 20,5 centimeter lang riflet, svart plasthylse som det var meningen at plantøren skulle gripe rundt når han ville løfte eller flytte pottenbrettet. Slike bærehanker ble populære da produksjonen av pluggrotplanter i pottebrett bredte om seg i norske planteskoler i 1970-åra. Planteskolekonsulent Ketil Kohmann så imidlertid på bruken av slike bæreinnretninger med beklagelse. Han hadde registrert at arbeidet gikk mye raskere unna når plantbrettene ble båret med hoftemeiser eller når plantene ble lastet over i plantebelter som hang rundt livet på plantørene. Kohmann mente at produktitivtetstapet ved å bære pottebrettene i hank var på cirka 25 prosent. Denne oppfatningen var basert på tidsstudier. Kohmanns konklusjon ble at bærehankene burde "glemmes og fjernes fra skogbruket". Mange fortsatte likevel å bruke slike hjelpemidler.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Bærehank - handtak - til plastkassett (polyetylen) med hylser for produksjon av såkalte pottebrettplanter eller pluggrotplanter. Pottebrettet er rektangulært (40 X 30 centimeter i overkant) og snaut 9 centimeter høyt. På undersida er det 9 rekker med plastpotter, 10 eller 11 enheter i annenhver rekke - til sammen 95 enheter - som er avstivet i forhold til hverandre i lengderetningen, til dels også diagonalt, av plastribber på undersida. Denne bærehanken er i hovedsak lagd av jernrør med 1,9 centimeters diameter. Egentlig dreier det seg om to rørstumper med flattrykte endeflater, som er klinket sammen, slik at den ene armen av den U-formete bøyla kan foldes ut eller inn. På ytterendene av bøylearmene er det påsveiset jernband som er 1,9 centimeter brede og har innovervendte, todelte klør, som skal gripe overkantene på pottebrettene, Bøyla er rødmalt, men den midtre delen er påtredd ei 20,5 centimeter lang riflet, svart plasthylse som det var meningen at plantøren skulle gripe rundt når han ville løfte eller flytte pottenbrettet. Slike bærehanker ble populære da produksjonen av pluggrotplanter i pottebrett bredte om seg i norske planteskoler i 1970-åra. Planteskolekonsulent Ketil Kohmann så imidlertid på bruken av slike bæreinnretninger med beklagelse. Han hadde registrert at arbeidet gikk mye raskere unna når plantbrettene ble båret med hoftemeiser eller når plantene ble lastet over i plantebelter som hang rundt livet på plantørene. Kohmann mente at produktitivtetstapet ved å bære pottebrettene i hank var på cirka 25 prosent. Denne oppfatningen var basert på tidsstudier. Kohmanns konklusjon ble at bærehankene burde "glemmes og fjernes fra skogbruket". Mange fortsatte likevel å bruke slike hjelpemidler.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo