Voksen kongeørn. Gyllent hode med hvite konturer. Mørkebrun fjærdrakt med rester av hvite felt på vinger og stjert.
Voksne fugler er mørkebrune over det hele med gyllent hode. Har ofte rester av hvite felt på vinger og stjertrot, men blir mørkere og mørkere med alderen. Ungfugler umiskjennelige med hvit stjert med bredt mørkt en...
Voksen kongeørn. Gyllent hode med hvite konturer. Mørkebrun fjærdrakt med rester av hvite felt på vinger og stjert.
Voksne fugler er mørkebrune over det hele med gyllent hode. Har ofte rester av hvite felt på vinger og stjertrot, men blir mørkere og mørkere med alderen. Ungfugler umiskjennelige med hvit stjert med bredt mørkt endebånd og store hvite langsgående felt midt på undersiden av vingene.
Kongeørn er en fugleart i haukefamilien. Den er vår nest største rovfugl etter havørn. Dens latinske navn Aquila chrysaetos betyr «den gyldne ørn» og henspeiler på de gyllenbrune fjærene på hodet.
Hunnfuglen er størst og har i Norge fått målt et vingespenn på opptil 2,24 meter. Vekten når sitt maksimum om vinteren, med 6670 gram som det tyngste som er registrert her i landet. Ungfuglen er mørkebrun med hvite partier under vingene, og hvit hale med mørkt endebånd. Den får fullvoksen drakt etter 5–6 år.
I Norge foregår hekkingen fra heitraktene i Agder til Øst-Finnmark. I høyere strøk holder ørnen seg mest i innlandet, men i Nord-Norge forekommer den også i rene kyststrøk.Reiret legges på en fjellhylle eller i et stort tre, oftest en furu. Kongeørna legger vanligvis to, sjeldnere ett eller tre, skittenhvite egg med mørke flekker i slutten av mars eller begynnelsen av april. Rugeperioden er på cirka 43 dager. Begge kjønn ruger, men hunnen står for mesteparten av jobben. Ungene sitter i reiret i 10-11 uker, og forlater det i løpet av juli. Kongeørna avstår ofte fra å hekke i år med liten bestand av småvilt.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».