Aksel Waldemar Johannessen benevnes ofte som «den glemte kunstner» - da hans produksjon forble bortglemt etter kunstneres død i 1922 og helt frem til 1990-tallet. I dag sammenlikne...
Aksel Waldemar Johannessen benevnes ofte som «den glemte kunstner» - da hans produksjon forble bortglemt etter kunstneres død i 1922 og helt frem til 1990-tallet. I dag sammenliknes han ofte med Edvard Munch og Henrik Sørensen.
Da Aksel Waldemar Johannessen døde bare 42 år gammel, var han ukjent som maler. Maleren Ola Abrahamsson sørget for at de nesten 100 etterlatte lerretene av til dels store format ble vist på en minneutstilling hos Blomqvist i januar 1923. Kritikerne var begeistret, men deretter ble maleren glemt.
I 1990 fant forfatteren Haakon Mehren 25 malerier på en låve. Lerretene var delvis rullet opp og trengte grundig restaurering. Gjennom flere utstillinger i 1990-årene, bl.a. i Skiens kunstforening, og Mehrens bok om kunstneren fra 1992, har Johannessen fått en plass i norsk kunsthistorie.
Man vet egentlig ikke hvorfor Aksel W. Johannessen ikke stilte ut sine malerier. Han følte kanskje at påvirkningen fra malere som Degas, Picasso og Munch var for tydelige, noe også kritikerne senere påpekte. Han var på leting etter et personlig uttrykk, som kommer til syne i de etterlatte bilder både i fargeholdning og personkarakteristikk.
I perioder hadde Johannessen alkoholproblemer, og fra 1918 til 1921 var han inne i en meget tøff periode. Hans kone fikk kreft i 1921 og med et stadig økende alkoholkonsum ble tobarnsfaren ustabil. Flere av hans arbeider fra denne tiden er antatt å være selvbiografiske arbeider. Flere ganger malte han seg selv inn i bildene. Dette var uvanlig i samtiden, men ble mer vanlig med postmodernismen. Tematisk er bildene svært ambisiøse, og spenner fra det groteske til det idylliske; fra skildringer av seksualitet, vold, prostitusjon, alkoholisme og krig til idylliske og intime arbeider.
Aksel Waldemar Johannessen benevnes ofte som «den glemte kunstner» - da hans produksjon forble bortglemt etter kunstneres død i 1922 og helt frem til 1990-tallet. I dag sammenlikne...
Aksel Waldemar Johannessen benevnes ofte som «den glemte kunstner» - da hans produksjon forble bortglemt etter kunstneres død i 1922 og helt frem til 1990-tallet. I dag sammenliknes han ofte med Edvard Munch og Henrik Sørensen.
Da Aksel Waldemar Johannessen døde bare 42 år gammel, var han ukjent som maler. Maleren Ola Abrahamsson sørget for at de nesten 100 etterlatte lerretene av til dels store format ble vist på en minneutstilling hos Blomqvist i januar 1923. Kritikerne var begeistret, men deretter ble maleren glemt.
I 1990 fant forfatteren Haakon Mehren 25 malerier på en låve. Lerretene var delvis rullet opp og trengte grundig restaurering. Gjennom flere utstillinger i 1990-årene, bl.a. i Skiens kunstforening, og Mehrens bok om kunstneren fra 1992, har Johannessen fått en plass i norsk kunsthistorie.
Man vet egentlig ikke hvorfor Aksel W. Johannessen ikke stilte ut sine malerier. Han følte kanskje at påvirkningen fra malere som Degas, Picasso og Munch var for tydelige, noe også kritikerne senere påpekte. Han var på leting etter et personlig uttrykk, som kommer til syne i de etterlatte bilder både i fargeholdning og personkarakteristikk.
I perioder hadde Johannessen alkoholproblemer, og fra 1918 til 1921 var han inne i en meget tøff periode. Hans kone fikk kreft i 1921 og med et stadig økende alkoholkonsum ble tobarnsfaren ustabil. Flere av hans arbeider fra denne tiden er antatt å være selvbiografiske arbeider. Flere ganger malte han seg selv inn i bildene. Dette var uvanlig i samtiden, men ble mer vanlig med postmodernismen. Tematisk er bildene svært ambisiøse, og spenner fra det groteske til det idylliske; fra skildringer av seksualitet, vold, prostitusjon, alkoholisme og krig til idylliske og intime arbeider.
