Ludvig Karsten insisterte på at all ekte kunst var en “nerveaffære” og at man måtte utprøve sin egen følelsesvarhet i umiddelbar konfrontasjon med motivet.
Ludvig Karsten var ny-i ...
Ludvig Karsten insisterte på at all ekte kunst var en “nerveaffære” og at man måtte utprøve sin egen følelsesvarhet i umiddelbar konfrontasjon med motivet.
Ludvig Karsten var ny-impresjonistenes ubestridte leder. Han var demonstrativt uborgerlig i sin livsførsel og dyrket et oppdrevet malerisk-koloristisk uttrykk i tradisjonen fra Christian Krohg, inspirert av Edvard Munch og av fransk samtidsmaleri.
I årene rett før første verdenskrig slo Karsten igjennom for alvor, med en anseelse som grenset opp til Munchs. Samtidig møtte han stor anerkjennelse i Danmark. 1913 holdt han sin første betydelige separatutstilling i København, og samme år giftet han seg med den danske billedhuggeren Misse Haslund.
Ludvig Karsten hentet mye inspirasjon fra fransk maleri, særlig fauvistenes fargebehandling preget maleriene hans. I likhet med Matisse, anså Ludvig Karsten at det var Cezanne og Renoir som var den moderne kunstens redningsmenn. De var en kilde til evig inspirasjon og representerte en forening av følelser og fornuft som tiltalte Karsten.
I 1920 forlot Karsten København og bosatte seg på Skagen. Her får hans kunst en ny oppblomstring som varte til hans plutselige død i 1926.
Kilder:
https://nkl.snl.no/Ludvig_Karsten
Norges Malerkunst
