Leonard Rickhard har gjennom mer enn 30 år markert seg som en av Norges ledende malere. Hans produksjon har gjennomgått relativt få forandringer, og hans betydelige posisjon har ik ...
Leonard Rickhard har gjennom mer enn 30 år markert seg som en av Norges ledende malere. Hans produksjon har gjennomgått relativt få forandringer, og hans betydelige posisjon har ikke vært avhengig av skiftende stiler og trender.
Rickhard er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 1966–67 og Statens Kunstakademi 1967–71. Oppveksten i etterkrigstidens Norge danner råstoffet i kunstnerskapet. Dette råstoffet er fortolket i maleriske termer, og Rickhard har utviklet et høyst personlig kodespråk. En mettet malerisk overflate, avstemte fargeflater og systematiske måter å fremstille skyer, furutrær, bolighus, sagbruk, vedstabler, maskindeler og gressflater på, er Rickhards middel til å uttrykke en mollstemt holdning til livet og historien.
I deler av hans verk merkes en fragmentert, dyster og truende virkelighet. Verden blir sett på som oppsplittet og utsatt for å miste enhet og harmoni. Selv om menneskeskikkelser er relativt sjeldne i Rickhards bilder, har han skapt to av nyere norsk kunsts mest bemerkelsesverdige symbolfigurer, nemlig Fugleelskeren (malerier fra 1970-, 1980- og 1990-årene) og Modellflybyggeren (diverse arbeider i 1980-årene og rundt år 2000). Disse er formgitt nærmest som utstillingsdukker eller pappfigurer og får sin retoriske kraft ved å være stand-in for alle mennesker med en melankolsk livsfølelse. Disse symbolene blir også forbilledlige for kunstnerrollen, og hos Leonard Rickhard er kunsten motkraften mot oppløsning og meningstap.
Å skape et visuelt ornament blir Rickhards metode. 'Ornamentet' er det uttrykk kunstneren bruker om den overordnede visuelle balanse og harmoni som kjennetegner all klassisk kunst. Hans behov for ornamentet omfatter også nødvendigheten av å se det innrammede bildet tilstrekkelig godt ivaretatt av samstemt montering og utstillingsarkitektur.
Ettersom Rickhards kunst har en slik innholdsmessig dybde og formal kompleksitet, er han en av de mest kommenterte kunstnere i nyere norsk kunst. Hans renommé er betydelig blant kunsthistorikere, kritikere, museumsfolk og de større offentlige og private samlerne. Men hans kunst har aldri blitt skoledannende; til det er han en for særpreget maler. Imidlertid har han virket som eksempel for flere norske kunstnere. 1981–86 deltok han under gruppenavnet Zink i et utstillingsfelleskap med Bjørn Carlsen, Bjørg Holene og Ulf Nilsen, og han har deltatt på flere gruppeutstillinger i inn- og utland og holdt en rekke separatutstillinger. Han er representert i bl.a. Museet for samtidskunst, Nasjonalgalleriet og Astrup Fearnley Museet (alle Oslo), Oslo Kommunes Kunstsamlinger, Bergen Kunstmuseum, Lillehammer Kunstmuseum, Rogaland Kunstmuseum i Stavanger, Sørlandets Kunstmuseum i Kristiansand, Trondheim Kunstmuseum, Moderna Museet i Stockholm og Göteborgs Konstmuseum. 2000 mottok han den prestisjefylte svenske Prins Eugen-medaljen.
Kilde:
Thorkildsen, Åsmund. (2009, 13. februar). Leonard Rickhard. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 21. september 2019 fra https://nbl.snl.no/Leonard_Rickhard
