Guds mors hensovelse [Ikon]

About the object

• about
  Guds mors hensovelse Jomfru Marias død som minnes 15. august er en av de tolv store høytider utenom selve påsken i det ortodokse kirkeåret. Dette festdagsikonet viser Guds mor på dødsleiet omgitt av de sørgende apostlene og fire biskoper (to skimtes bak Marias glorie). Ved hennes hode står Peter og svinger et røkelseskar, mens ...

  Guds mors hensovelse

  Jomfru Marias død som minnes 15. august er en av de tolv store høytider utenom selve påsken i det ortodokse kirkeåret. Dette festdagsikonet viser Guds mor på dødsleiet omgitt av de sørgende apostlene og fire biskoper (to skimtes bak Marias glorie). Ved hennes hode står Peter og svinger et røkelseskar, mens Paulus bøyer seg i ærefrykt ved Marias føtter. Begravelsen foregår i Getsemane, og vi ser Jerusalems bymurer rage opp i bakgrunnen. Forsamlingen er så fordypet i sin sorg at den ikke legger merke til Kristus som har steget usynlig ned fra himmelen for å hente sin mors sjel hjem til seg. Omgitt av en mandorla og ledsaget av fire engler løfter han opp hennes sjel, fremstilt som et reivet spedbarn, i sine tildekkede hender.

  Den kirkelige tradisjonen forteller hvordan apostlene, som var spredt vidt omkring på sine misjonsreiser, ble ført gjennom luften på skyene for å kunne ta avskjed med Jesu mor i Jerusalem. Men ikke alle deltok i sorgen, sier legenden: En fanatisk jøde ved navn Athonios forsøkte å rive den døde ned fra båren, men ble hindret av en engel som hugget av ham begge hendene. Dette dramaet utspiller seg i forgrunnen. For virkelig å understreke angriperens nederlag er Anthonios fremstilt som en krympet skikkelse med armstumpene hjelpeløst i været.

  Ikonet gir til tross for det alvorlige temaet et lett og sjarmerende inntrykk, noe som blant annet skyldes den rokokkoinspirerte fargebruken og det naivistiske uttrykket. Særlig rammens dekor med sarte blomsterbuketter i rødt og rosa mot blå bakgrunn minner ikke så rent lite om norsk rosemaling fra siste halvdel av 1700-tallet. Dette faktum viser hvordan så vel Balkanhalvøya som Norge, områder som begge ligger i Europas utkant, var mottakelige for de europeiske stilidealene og bearbeidet dem videre i sin lokale kunst. Ut fra stilen må ikonet dateres til siste halvdel av 1700-tallet eller første halvdel av 1800-tallet.

  Skrevet av Caroline Serck-Hanssen

  Expand text Collapse text
• TitleGuds mors hensovelse
• IdentifierRM0151
• Creation dateProdusert på 1700- eller 1800-tallet
• AcquisitionMaleren Hans Ødegaard (1876-1943) testamenterte sin ikonsamling til Ringerikes Museum.
• Type Fineart

• Indexing termIkon
• TitleNOBGuds mors hensovelseanvendt
• DesignationIkon
• Catalog levelEnkeltverk

• Dimensions value
  • Lengde50.0 cm
  • Bredde34.3 cm
• MaterialsTre
• TechniquesTempera