Nordenvind [Maleri]

Christian Krohg

upright|Det ukonvensjonelle portrettet av kona Oda Krohg, 1886 upright|Snorre Sturlason tegnet av Christian Krohg til den illustrerte 1899-utgaven av Snorres kongesagaer. Den islandske skaldedikteren er framstilt som et selvportrett av kunstneren. Her gjengitt i frimerkeutgaven fra 1941. Christian Krohg (født 13. august 1852 i Vestre Aker, død 16. oktober 1925 i Oslo) var en norsk maler, forfatter og journalist. Krohg var sentral i norsk kunst- og kulturliv i nærmere 50 år. Han fikk stor innflytelse både som maler, skribent og via de posisjoner han inntok i kunstlivet forøvrig. Sitt kunstneriske gjennombrudd hadde han i begynnelsen av 1880-årene med motiver fra Skagen. Han var en av lederskikkelsene i Kristiania-bohemen, og en forkjemper for sosiale reformer i samfunnet og for kunstens frihet. Særlig kjent er hans motiver «Syk pike» (1881), «Albertine i politilegens venteværelse» (1885-87) og «Kampen for tilværelsen» (1889). Livet Christian Krohg var sønn av jurist og kongelig fullmektig Georg Anton Krohg (1817–73) og danskfødte Sophie Amalie (Amalia) Holst. Han var sønnesønn av statsråd Chr. Krohg (1777–1828). Christian og hans fire søstre ble morløse i 1860. Farens søster, Marie Krohg, kom i morens sted og ble en viktig person i Christian Krohgs liv. Han valgte å følge farens formaning om å studere juss, selv om hans ønske var å bli maler. Christian fulgte undervisning på Tegneskolen parallelt med jusstudiene. Faren døde i 1873, og da Christian i 1873 hadde fullført juridikum, reiste han sammen med Eilif Peterssen til Die Grossherzoglich Badische Kunst-Schule i Karlsruhe, hvor han hadde Hans Gude og Karl Gussow som lærere. Etter et år der fortsatte han høsten 1875 sine studier ved Königliche Akademie der bildenden Künste i Berlin, hvor Gussow hadde overtatt et professorat. I Berlin møtte han blant andre Max Klinger og Georg Brandes, som ga avgjørende impulser for Krohgs utvikling som naturalistisk kunstner. Hans offentlige debut kom i 1876 med bildet Et farvel. Sommeren 1879 reiste han første gang til Skagen, hvor han snart ble en av de sentrale i gruppen kjent som Skagenmalerne. Han besøkte siden Skagen 1882–84 og 1888.