Nasjonalmuseet, billedkunstsamlingene +

  • Kveld i Grønlandsleiret [Maleri]
    Photo: Børre Høstland / Nasjonalmuseet (Dette verket er opphavsrettslig beskyttet og kan ikke gjenbrukes uten tillatelse fra rettighetshaver.) * Depicted object has its own license
  • Kveld i Grønlandsleiret [Maleri]
    Photo: Høstland, Børre / Nasjonalmuseet (Dette verket er opphavsrettslig beskyttet og kan ikke gjenbrukes uten tillatelse fra rettighetshaver.) * Depicted object has its own license
  • Kveld i Grønlandsleiret [Maleri]
    Photo: Børre Høstland / Nasjonalmuseet (Dette verket er opphavsrettslig beskyttet og kan ikke gjenbrukes uten tillatelse fra rettighetshaver.) * Depicted object has its own license

Kveld i Grønlandsleiret [Maleri]

About the object

  • Artist Aulie, Reidar
  • Title Kveld i Grønlandsleiret
  • Identifier NG.M.04460
  • Creation date (1933)
  • Materials and techniques Olje på lerret
  • Dimensions 110,5 x 125,5 x 2,5 cm
  • Acquisition Testamentarisk gave fra Karin Werenskiold, innkommet 2016
  • Type Fineart
  • Indexing term Bildende kunst
  • title noKveld i Grønlandsleiretanvendt
  • Designation Maleri
  • Catalog level Enkeltobjekt
Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

Artist

Aulie, Reidar

1904-1977

Person

History

Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

Classification

References

License information

  • License ©
    • Opphavsrettsinnehaver Aulie, Reidar
    • Rettighetsforvalter BONO
  • pictures license See separate license below the photo at the top of this page

Metadata

  • Tags

There are 125 results related to «Aulie, Reidar» in Nasjonalmuseet, billedkunstsamlingene:

Frontsoldatens hjemkomst [Maleri]

Aulie, Reidar

Frontsoldatens hjemkomst [Male...

5 pictures

Nasjonalmuseet, billedkunstsamlingene
Demonstrasjon [Maleri]

Aulie, Reidar

Demonstrasjon [Maleri]

4 pictures

Nasjonalmuseet, billedkunstsamlingene
Kveld i Grønlandsleiret [Maleri]

Aulie, Reidar

Kveld i Grønlandsleiret [Maler...

3 pictures

Nasjonalmuseet, billedkunstsamlingene
9. april 1940 [Maleri]

Aulie, Reidar

9. april 1940 [Maleri]

2 pictures

Nasjonalmuseet, billedkunstsamlingene
Pelle som gjetergutt [Tegning]

Aulie, Reidar

Pelle som gjetergutt [Tegning]

2 pictures

Nasjonalmuseet, billedkunstsamlingene

Created with Sketch. Machine generated article suggestions from Wikipedia

Reidar Aulie

Reidar Aulie (født 13. mars 1904, død 23. november 1977) var en norsk maler. I 1927 var han en av kunstnerne og arkitektene som etter invitasjon fra Arno Berg, daværende byantikvar i Oslo, utarbeidet forslag til hvordan hovedstadens bygningsmasse kunne bli mer fargerik og innbydende. Initiativet til dette byutviklingsprosjektet kom fra kunstneren Henrik Sørensen. I 1930-årene malte han bilder med sosialistisk innhold. Han illustrerte også flere av Ingeborg Refling Hagens bøker og malte det kjente fondbildet av Henrik Wergeland på Stein skole på Romerike (det er blant annet gjengitt i Norges litteraturhistorie bind 2). Han ble også kjent for malerier produsert under andre verdenskrig, deriblant 9. april 1940, og seinere Morgenappell på Grini. For disse bildene ble han arrestert og satt på Grini fangeleir. Han har også laget industrimotivet som ble preget på baksiden av 500-kroneseddelen utgitt av Norges Bank fra 1948–1976. I 1950 malte han fresken Arbeiderbevegelsens historie i Oslo rådhus. Fra 1958 var han professor ved Statens kunstakademi, der han siden var direktør (rektor) fra 1965 til 1971. Reidar Aulie var lillebroren til juristen Andreas Aulie (1897–1990). Referanser Eksterne lenker Verk av Reidar Aulie på nasjonalmuseet.no

Grønlandsleiret (Oslo)

Grønlandsleiret (1–83, 4–46) er en av Oslos hovedgater. Gata ligger på Grønland i bydel Gamle Oslo og er en forlengelse av gata Grønland fra Tøyenbekken til Schweigaards gate hvor den fortsetter som Oslo gate. Broen over Tøyenbekken het Lillebroen.Næsers bykart 1860. Oslo byarkivs hjemmeside.. Besøkt 26.3.2020. På nordsiden av gata mellom Borggata og Schweigaards gate ligger Grønlands park – Botsparken. Fra gammelt av het området som Grønlandsleiret går gjennom i dag, Leiret. Leiret var en plass der båter lett kunne trekkes på land. Leiret lå opprinnelig mellom Oslo (Gamlebyen) og Grønland. I middelalderen gikk Oslofjorden helt opp til der Grønland kirke ligger nå. Bygninger NrBildeBeskrivelse 15 Grønlandsleiret 15|100px|bottom Restaurant Olympen 19 Grønlandsleiret 15|100px|bottom Nullmeyergården (ark. Georges Heinecke), oppført 1897–98.Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Nullmeyergården, Grønlandsleiret 19 (Arkitekturhistorie.no) 23 Grønlandsleiret 23|100px|bottom Smedsrudgården (ark. Ivar Cock), oppført 1896 for pølsemakerbrødrene Halvor og Søren Smedsrud. Firmaet Jens Evensen holdt til her fra 1922, før de solgte virksomheten til NorgesGruppen.Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Smedsrudgården, Grønlandsleiret 23 (Arkitekturhistorie.no) 25 Grønlandsleiret 25|100px|bottom Holtangården, markant hjørnegård i funkisstil oppført 1932, arkitekt Kristofer Lange. 28 Grønlandsleiret 28|100px|bottom Panelt tømmerhus i to etasjer, oppført ca. 1812. Bolig for Josephine Thrane og hennes barn mens ektemannen Marcus Thrane satt fengslet i Botsfengselet. 32 Grønlandsleiret 32|100px|bottom Gamle Grønland brannstasjon. Inneholder nå bl.a. Brannmuseet. 34 Grønlandsleiret 34|100px|bottom Grønland kirke 44 Grønlandsleiret 44|100px|bottom Politihuset 53 Grønlandsleiret 53|100px|bottom Metodistgården, oppført 1895 for 2. metodistmenighet og i likhet med nabogården Hollendergata 8 (tidligere Metodistkirken Elim, nå Caféteatret) tegnet av Rudolf Haeselich.Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Metodistgården, Grønlandsleiret 53 (Arkitekturhistorie.no) Referanser

Det vinker til meg i denne kveld

«Det vinker til meg i denne kveld» eller «Kristine Valdresdatter» som den også kalles, er en vise fra romanen Kristine Valdresdatter skrevet av den norsk-amerikanske forfatteren Hans Andersen Foss. Romanen kom først ut i Decorah, Iowa, men ble også svært populær i Norge. Romanen ble filmatisert Kristine Valdresdatter i 1930. Grunnstykkene i boka skal være sanne. Kristine Valdresdatter fra Vang i Valdres og en venninne, som var seterjente, fikk tilbud om å reise til England. Der skulle de få en utdannelse, og bo sammen med det fine borgerskapet av den engelske Lord Wakefield. Jentene var da 17 år. Wakefield prøvde å få Kristine gift inn i det fine lag av engelsk storstand, men Kristine hadde en ungdomsvenn Harald som hun hadde mistet kontakten med, men ikke kunne glemme. Hun trodde han var død i et skipsforlis, men Harald hadde kommet til England og oppdaget at Lord Wakefield gjorde kur til jenta hans. Kristine trivdes ikke i England, og en kveld sto hun ute og sang «Det kling i mot meg i denne kveld, en tone fri, det er et vårbud i fra Valdres fjell». Harald hørte dette, og ga seg til kjenne, og fridde til henne. De bestemte seg for å reise tilbake til Norge. De engelske storfolkene fikk nærmest sjokk når de innså at Kristine var sammen med kusken til en av lordene. Men Harald gikk frem til sine høye herrer, og ba om Kristines hånd. Harald og Kristine tok båt til Bergen, og reiste så videre til Vang i Valdres. Der bygde de seg hus og levde godt. Visa er innspilt på Frem fra Glemselen kap. 8 med Rita Engebretsen. Teksten Det vinker til meg i denne kveld en blomst så skjønn,det er vårbud fra Valdres fjell, fra granen grønn,det er et pust ifra Hugatinden, der sendes over med nordøstvindenfra Valdres skjønn, til meg i lønn. Det hvisker til meg i denne kveld så ømme ord,det er vårbud fra Valdres fjell i høye nord.Skal tro de vet at jeg sukker, greder, det lyder fromt som når barnet beder,sitt Fader vår hos far og mor. Det lyder for meg i denne kveld en sang så mild,det er vårbud fra Valdres fjell, en fugletrill.Og så en lyd i fra seterluren, fra berget rett over Mindeurenå Gud hvor rart, hvor lyst og klart.

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

You are not logged in –

You have unsaved changes.

Are you sure you want to leave this page?

Share to