Portrettet er malt etter den svenske portrettmaler og professor Olof Johan Södermarks (1798–1848) portrett av Peder Anker (1749–1824) malt etter hans død i 1830. Bildet tilhører fa ...
Portrettet er malt etter den svenske portrettmaler og professor Olof Johan Södermarks (1798–1848) portrett av Peder Anker (1749–1824) malt etter hans død i 1830. Bildet tilhører familiegodset Bogstad og ble brakt til Nasjonalgalleriet, slik at Backer kunne male det der vinteren 1913–1914. Originalen er en oval, mens Backers kopi er rektangulær, og hun måtte derfor endre litt på komposisjonen og figuravskjæringen. I kopien kommer ordensstjernen til den svenske serafimerordenen, som han som Norges første statsminister i Stockholm ble tildelt 28. januar 1815, bedre frem, mens den i Backers maleri er utelatt. Portrettet er for øvrig Harriet Backers enste offentlige oppdrag gjennom hele hennes lange kunstner- og lærergjerning.
Peder Anker var godseier og politiker, og eide store skoger, jernverk og sagbruk, i tillegg til eiendommen Bogstad i Sørkedalen, som var arena for forhandlinger med svensker i årene før 1814. Eieren av Bogstad gård var medlem av «unionspartiet» og hadde en spesiell stilling under møtene på Eidsvoll, siden han var førstemann i den alfabetiske orden og derfor alltid voterte først. Anker var Eidsvollsforsamlingens første president, og han ble Norges første statsminister i Stockholm høsten 1814. Han var også stedfortredende vert for sin fetter, Carsten Anker (1747–1824), som oppholdt seg i London da Grunnloven ble til på Eidsvoll.
Harriet Backer skrev brev til sin nevø, pianisten Fridjof Backer-Grøndal, da hun var i ferd med å male portrettet. Her får vi vite at en av de andre kunstnerne som malte til Stortingets Eidsvollsgalleri, Henrik Sørensen (1882–1962), som skulle så hard medfart for sitt portrett av Jonas Rein (1760–1821), likte Backers portrett svært godt: «Nu går det godt, tror jeg, med min Peder Anker. Flere malere har været opp og set ham, og jeg får bare Ros. Men som Du, tør jeg aldri føle meg tryg. Sørensen er svært henrykt, syntes, at det saa du som en fin Rococoportræt, en ren «Fragonard». Jeg er glad over, at de alle synes, jeg har klaret Armstillingen, Vanskelighederne ved Kompositionen godt.»
Litteratur:
Kielland, Else Christie: Harriet Backer 1845–1932, Oslo 1958
Lange, Marit Ingeborg: Harriet Backer, Gyldendal, Oslo 2003
Winge, Sissi Solem: «Møte med historien» i Stortinget og kunsten. Stortinget, Oslo 2000
Winge, Sissi Solem: Eidsvold 1814. Historiemaleri og samtidsdokument (magisteravhandling). Universitetet i Oslo, 1994
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».