I 1825 ble Herman Wedel Jarlsberg tildelt den svenske Serafimerorden, og portrettet viser ham med ordensstjernen fremtredende på brystet. Dette betyr at det portrettet som Halfdan ...
I 1825 ble Herman Wedel Jarlsberg tildelt den svenske Serafimerorden, og portrettet viser ham med ordensstjernen fremtredende på brystet. Dette betyr at det portrettet som Halfdan Strøms (1863–1949) maleri er basert på er malt før 1825. Wedel var utnevnt til ridder av Dannebrogordenen 1809 og fikk kommandørkorset 1812. I 1815 utnevnt til kommandør av den svenske Nordstjärneorden. I portrettet bærer han ingen av disse ordenene.
Grev Herman Wedel Jarlsberg var noe så sjeldent i norsk politisk liv som en ekte europeisk aristokrat. Han var beundret av sine tilhengere for sin naturlige autoritet og besluttsomhet, mens hans motstandere opplevde ham som nedlatende og forfengelig. I 1809 var han med på å stifte Selskabet for Norges Vel og gikk aktivt inn for opprettelsen av eget norsk universitet. I 1814 ble han en samlende skikkelse i kampen mot Christian Frederiks (1786–1848) politikk, som han så på med mistro. Wedel Jarlsberg møtte på riksforsamlingen som representant for sitt grevskap Jarlsberg. Han var medlem av konstitusjonskomiteen og ble den fremste talsmann for unionspartiet (de som ønsket union med Sverige, i motsetning til selvstendighetspartiet). På det overordentlige storting samme høst på vei inn i unionen med Sverige spilte han en mindre dominerende rolle. I unionen med Sverige ble Wedel statsråd, og som sjef for Finansdepartementet til 1822 gjorde han en betydelig innsats som leder av statens finanser i de vanskelige etterkrigsårene. Wedel Jarlsberg var stortingsrepresentant 1824–1830 og stortingspresident i 1824, 1827, 1828 og 1830. Som stattholder fra 1836 bidro han til å jevne ut motsetningene mellom Stortinget og kongen.
Portrettet Strøm har malt, er etter forlegg av Olof Johan Södermarks (1790–1848) portrett av greven fra 1829 som befinner seg på Jarlsberg hovedgård. Som portrettet av svigerfaren, Peder Anker (1749–1824), som også var malt av Södermark, ble dette lånt ut i forbindelse med at Stortinget fikk malt portretter til sitt Eidsvollsgalleri i 1914. I Oslo museums samlinger finnes det en annen kopi av Södermarks portrett, malt av Asta Nørregaard (1853–1933) i 1914. Det var vanlig praksis at kunstnere kopierte eldre forbilder, men Nørregaard var en etablert portrettmaler da hun malte Wedel i 1914, og spørsmålet er om hun kan ha vært tiltenkt å bidra med et portrett til Eidsvollsgalleriet.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».