Sjøhuset er i 2 1/2 etasjer. Det står på en grunnmur av tørrstein, delvis ut i sjøen. Sjøhuset er kledd med vertikalt tømmermannspanel. Saltaket er tekket med uglasert teglstein. Murt pipe i teglstein.
Siden det til tider kan være værhardt på Utsira har de fleste sjøhusene her åpning til båtene fra landsiden. Båtstøet til dette ...
Sjøhuset er i 2 1/2 etasjer. Det står på en grunnmur av tørrstein, delvis ut i sjøen. Sjøhuset er kledd med vertikalt tømmermannspanel. Saltaket er tekket med uglasert teglstein. Murt pipe i teglstein.
Siden det til tider kan være værhardt på Utsira har de fleste sjøhusene her åpning til båtene fra landsiden. Båtstøet til dette sjøhuset ligger på nordsiden og båtene ble trukket opp på land, så dreiet litt mot sør og trukket inn i sjøhuset med håndkraft. Derfor er det stor åpning på kortveggen mot land. Det er åpning mot sjøen også, men denne ble mest brukt til å få lastet inn fiskeredskaper og fangst.
Tre, grind/stav
Den opprinnelige delen av bygningen har stavkonstruksjon med grindbygg som hovedkonstruksjon. Grindene går gjennom to etasjer, noe som er uvanlig for grindbygg. Den ytre delen som er fra tilbygget, er bindingsverkkonstruksjon. To etasjes sjøhus med gjennomgående grinder er uvanlig, men det finnes noen flere eksempler på Utsira.
Konstruksjonen i den eldste delen av sjøhuset består av fire grinder, en i hvert yttergavl og to i midten. Grindenes staver står på svillen, oppå grunnmuren, og er tappet inn i slinderne. Slinderne danner samtidig dragere for 3. etasjes bjelkelag. Slinerne som er 2. etasjes bjelkelag er felt svakt inn i stavene og avstivet med knær. Mellom hver gjennomgående grind er det i tillegg en grind i en etasjes høyde. Skråstiverne går over begge etasjene.
Takkontruksjonen består av fire storsperr. Ett i hver gavlvegg og ett i hver gjennomgående grind. Det er fire sideåser i hver takflate i tillegg til mønsåser.
Sjøhuset ble bygget ca. 1870 av Sven Mikal Larsen Klovning og var i bruk i familien til ca. 1955. Sjøhuset var basen for Klovnings fiskerivirksomhet. Driften var først og fremst knyttet til sildefiske, men også annet fiske som sei, makrell og hummer. Sjøhuset ble brukt til oppbevaring av båter og utstyr både fra det eldre landnotfisket og fra snorpenotfisket. Mannskapet kom fra distriktet og bodde på loftet under fisket.
Sjøhuset tilhørte gårdsbruket Klovning og det var kort vei mellom gårdshusene og sjøhuset. Selv med et velfungerende gårdsbruk, var det fisket som var hovednæringen. Da Mikal Klovning drev land- og snurpenotfiske, hyret han inn mannskap fra Sveio og Tysvær. Både han selv og mannskapet bodde i sjøhuset på mannskapsloftet så lenge fisket varte. Mannskapsloftet hadde sengeplass til 18 mann. To mann lå i hver køye unntatt i køyene på nordsiden. Disse var for basen og kokken. Ved vinduene i vest var det også plass for å gjøre småarbeid.
Sjøhuset er bygget etter at moloen i Sørvågen stod ferdig i 1870-tallet. Arbeidet med moloen startet i 1866. Etablering av molo både i Norevågen og Sørevågen var noen av de første statlige moloanleggene, og var veldig viktig for å gjøre havna brukbar og sikker for fiskeflåten. Med en trygg havn kunne fiskerne våge seg ut til Utsira i hardt vær, og de kunne få ly inne i vågen. På denne måten kunne fiskerne utnytte fisket bedre.
Reidar Klovning, sønn av Mikal L. Klovning, kan fortelle at den siste som bodde på sjøhusloftet, en gang på 1950-tallet, var far og sønn fra Telavåg. De arbeidet på fryseriet/fiskemottaket. Da sjøhuset ble låst av i 1955-tallet, ble redskapen liggende igjen i huset. Etter at museet overtok ansvaret for vedlikehold i 1982, har redskapene vært flyttet på og ordnet slik at de presenteres delvis tematisk. Gjenstandene har lagt i sjøhuset, ubrukt i 65 år.
Endring - Ca. 1900
Sjøhuset ble utvidet i bredden mot sør og i høyden.
Endring - 1932
Loftet fikk sin nåværende innredning som mannskapsstove. Før dette var det stove på mellometasjen mot vest. Kledningen på vegger og gulv er rester av den gamle stoven.
Aksesjon: 1982
Endring - 1982/83
I forbindelse med at museet inngikk avtale om å sette i stand sjøhuset, ble det i 1982 og 1983 gjennomført istandsetting av sjøhuset bekostet av Norsk Kulturfond, Rogaland fylke og Utsira kommune. Arbeidet ble utført av fem arkitektstudenter med museets konservator som byggleder. Arbeidet «omfattet vesentlig utskifting av takkonstruksjon og sutak, fullstendig nytekking, utskifting av innvendig bjelkelag og utvendig flikking og nykledning» (Årsmelding 1982). Nordre takflate var dette tidspunktet dekket med bølgeblikk, mens søndre takflate hadde opprinnelige tegltak. Tegl på tak ble tatt ned, nytt undertak lagt nytt i sør, og taksteinen ble lagt på plass igjen og supplert med teglpanner fra et hus i nærheten. Mot vest ble ny panel lagt og to vinduer ble skiftet. Foto viser at to vinduer i vestveggens mellometasje blir skiftet ut til 2-ramsvinduer med 3 ruter i hvert vindu, tilsvarende eksisterende vinduer i loftsetasjen. De som ble skiftet ut hadde 9 ruter, i liggende format, og er nok satt inn senere. Kanskje på 1930-tallet? De ble i 1982 ikke regnet som bevaringsverdige og man valgte da å sette inn en eldre type vinduer. Vi har ikke dokumentasjon på om dette er en tilbakeføring til opprinnelig situasjon.
Endring - 1999(?)
Skiftet kledning vegg mot sør av arkitektstudenter fra Bergen.
Endring - 2016
Restaurering i regi av Haugalandmuseene. Dokumentasjon og gjenstandsregistrering av alt inventar. Nødvendig utskiftning av bærende konstruksjoner, delvis utskifting av gulv og nytt tegltak. Sjøhuset males ikke i denne omgang.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».