Klokkergården

Rett ved administrasjonsbygget i Movegen på Nesna tettsted står stedets første skolehus, Klokkergården bygd i 1823. Klokkergården er visstnok det eldste bygget på tettstedet som fortsatt står på samme plass, og skal være den eldste gjenværende fastskolen på Helgeland.

I 1818 holdt bygdekommisjonen i Nesna møte med tema skoleorganisering. Medlemmene gikk inn for å bygge skolehus på Nesna tettsted. Saken ble liggende et par år uten at noe skjedde. I 1822 vedtok skolekommisjonen bygging av skole på prestegårds jord. Det dreide seg om en «Stuebygning paa 18 á 20 alen bred». I første etasje skulle bygningen ha undervisningslokale og lærerleilighet. Andre etasje var forbeholdt elevene som måtte bo hjemmefra i skoleperiodene. Finansieringen av bygging av skolen ble løst ved ekstra skatt fra innbyggerne.

Bygningen hadde rektangulær bygningskropp, uten vinduer i kortenden, kort takutspring og med den karakteristiske, lave andreetasjen, hvor vinduene var mindre enn de i første etasje, og plassert rett under gesimsen. Taket var tekket med never og torv. Ytterdøra sto midt i bygningskroppen på langsiden foran, uten påbygg. Dagens trapp er føyd til seinere. Rominndelingen var basert på en tredeling, med to stuer, en på hver side av midtpartiet, Det midterste rommet var delt i to på tvers slik at det ble gang og kjøkken. I første etasje inneholdt bygningen skolerom, gang, kjøkken og dagligstue for læreren/klokkeren. På loftet bodde de elvene som hadde lang skolevei.

I 1853 ble huset reparert og noe ombygd. Østre vegg fikk et vindu, taket fikk ny torvholder og bakerovnen ble bygd om. En branntakst fra 1856 takserte bygningen til 320 spesidaler. I tillegg ble et stabbur verdsatt til 40 spd. Mens utedoen ble taksert til 20 spd.

I 1863 ble Klokkergården utvidet i høyden. Andre etasje ble laftet opp så rommene fikk bedre høyde. Tegltak erstattet torv- og nevertaket.

Johan Augustinussen var den andre klokkeren som bodde i Klokkergården. Han var klokker på Nesna i rundt 50 år, første ordfører, stortingsrepresentant i 22 år og hadde en rekke verv. Rundt 1850 fikk han bygd privatbolig vegg i vegg med Klokkergården.

Klokkergården fungerte som folkeskole fram til 1886. Da ble det bygd en ny skole på nabotomta. Men klokkeren med familie bodde i den gamle skolen fram til 1921, og skoleinternatet var i bruk fram til 1890-tallet. I tillegg inneholdt huset periodevis privat sykehus og bokhandel. Fra 1935 / 1936 til 1940 hadde Nesna Sanitetsforening sykestue med opp mot sju sengeplasser i Klokkergården. Døgnprisen var da 3,50,- med fri medisin.

Stedets sykesøster bodde også i bygningen. Hun bodde i leiligheten i 2. etasje. Lønna fikk hun fra Sanitetsforeningen og tuberkulosenemnda. Sanitetsforeningen jobbet intenst for å skaffe inntekter, med loddsalg og fester. De mottok også pengegaver fra bedrifter og privatpersoner. Kommunen skulle gi tilskudd, men hadde dårlig råd og ble stående i gjeld til Sanitetsforeningen. Klokkergården fikk telefon og elektrisk lys i 1937.

Da krigen nådde Norge bestemte Sanitetsforeningen at sykestua skulle stenges. 26. juni 1940 beslagla okkupasjonsmakten huset, med utstyr og inventar. Stort sett ble bygningen i disse årene brukt som bolig, men i 1940 også delvis som lasarett.

Etter krigen ønsket Sanitetsforeningen å gjenoppta driften av sykestua. Dette ble også gjort, men i en annen bygning,

I etterkrigstida har Klokkergården vært utleiebolig. En rekke forskjellige beboere har holdt til i bygget opp igjennom årene, de fleste lærere, men også andre kommunale leietakere og studenter. Periodevis har flere familier bodd i huset samtidig.

Huset er noe endret i forhold til den opprinnelige skolestua som ble bygd i 1823. Utbyggingen som ble foretatt på midten av 1800-tallet gjorde den høyere. Seinere ble et lite tilbygg med nedgang til kjelleren tilføyd på baksiden. Boligen Augustinussen på 1950-tallet hadde fått bygd vegg i vegg med Klokkergården ble på 1960-tallet flyttet litt vekk.

Klokkergården ble utvendig restaurert i 1995 i forbindelse med at den var Nesna kommunes bidrag til prosjektet Fotefar mot nord. Utgangspunktet var stilen anno 1900. I 2000 overtok det kommunale museet på Nesna forvaltningen av Klokkergården. Da museet i 2004 gikk inn i Stiftelsen Helgeland Museum fulgte Klokkergården og uthuset i hagen (NEB.B. 6.11.1.12) med. Helgeland Museum har siden hatt forvaltningen av bygningen, men den eies fortsatt av kommunen. Museet viser skolehistoriske utstillinger i den gamle skolen.

Litteratur og kilder
Branntakster Nesna. Nesna bygdebokarkiv.
Dometius. 1881-1865. «Historisk Fremstilling af Skolevæsenets Udvikling i Nesna præstegjeld». Nesna bygdebokarkiv.
Folketellingene 1801, 1865, 1875, 1891, 1900 og 1910. Arkivverket.
Formannskapet protokoller 1890. Nesna kommunearkiv.
Øyvind Jenssen. 1998. Nesna bygdebok, bind 2. Nesna kommune.
Øyvind Jenssen. 2008. Grendeskolene på Helgeland og mannen fra Romsdal.
Øyvind Jenssen. 2015. Nesna bygdebok, bind 3. Nesna historielag.
Kirkebøker for Nesna. Arkivverket.
Ann Kristin Klausen. Klokkergården på Nesna. Årbok for Rana 2019.
Johannes Lovund. 1996. Skolesentrum i snart to hundre år. Fotefar mot Nord. Nordland fylkeskommune.
Leidulv Myrvang. Fastskoleloven av 1860 og skolebygging. 2006. Årbok for norsk utdanningshistorie.
Nordlands Avis, 2. august 1921, 10. januar 1936.
Dagfinn Steinrud. 1989. Ein skole veks fram ….også på Helgeland. Årbok for Helgeland.
Knut Strompland. Gamalt frå Helgeland, bind 3. Oslo, 1939.
Christian Wik. 1948. Tromsø-seminarister 1829-1879. Oslo, land og kirke.