Sølen Landskapsvernområde By Anno Musea i Nord-Østerdalen icon--add Add to folder icon--add Add to folder Remove from folder 0 Comment/inquiry social--facebook social--more Share 261 objects Details Grid Images Details Gallery Transport av fisk fra Sølensjøen Opplysninger på vedlegg 2 Personer, ovn Fiskevollen -. Inger Helene Arnestad Fiskevollen med båter Fiskevollen 1964 Misterdalen seter Misterdalen seter Misterdalen seter To menn med hest og vogn ved Mistra i Nysetra Bru over Mistra, nord for Lomnesmistra seter i Ytre Rendal Tømmerfløterne Halvdan Sand og Egil Berger, fotografert på dambrua på en av dammene i Mistra i Rendalen. Begge hadde fløterhaker med korte, kraftige skaft i hendene. De sto på en «nåledam», altså en konstruksjon der damløpet ble stengt ved å stikke planker tett i tett ned på motstrøms side, slik at de ble stående som en loddrett vegg med en terskel ved innløpet til damløpet og den øvre enden av dambrua som støttepunkter. Med dette stengselet kunne fløterne bygge opp et stort vannreserovar på oversida av nåledammen. Da dette fotografiet ble tatt var dammen «sprettet» - åpnet - og «nålene» hang i kjettingstubber og fløt på vannet, som strømmet ut av dammen. På denne måten hevet fløterne vannspeilet i den nedenforliggende delen av elveløpet, noe som gjorde det enklere å få fløtingsvirket til å flyte over grusører og steinblokker, som var skapte hindringer under framføringa av tømmeret. Fra riktig gammelt av kunne det ta 3-4 år før tømmer fra utislagsstedene langs Mistra nådde trelasthandlerne nederst i Glomma, og det var særlig den opptil 4 mil lange fløtinga i denne sideelva til Renavassdraget som forårsaket forsinkelsen. Stokkenes langvarige opphold i vannet påførte fløtingsvirket et betydelig kvalitetstap, og førte også til at en del av stokkene ble så vasstrukne at de sank før de nådde fram. Dette innebar at tømmerleverandørene måtte tåle store avkortinger i de avtalte tømmerprisene. I 1858 ble skogeierne langs Mistra, anført av Sven Olsen Balstad (1801-1869), enige om på bygge en dam, et vannreservoar som skulle gi fløterne muligheter til å økonomisere med vannet og dermed forlenge driftssesongen i dette vassdraget. Dammen ble bygd for lånte penger, som skulle tilbakebetales over en treårsperiode. Pengene til avdragene ble innbetalt som «toll» på fløtingstømmeret. Skogeierne ble også enige om «at der efterat Laanet er tilbagebetalt, endvidere erlægges af Tømmereierne hvert Aar 6 s. pr. Tylt under Navn af Damtold for alt Tømmer som flødes i Mistra for deraf at dannes et Fond til Bestridelse af Udgifter til Reparation og Forbedringer af Dammen og Vandraget». Pengene ble brukt til sprenging av steinblokker i elveløpene, bygging av skjermer som skulle forebygge at tømmeret la seg i hauger langs elvebreddene og til dambygging. Disse fondene ble hardt belastet i 1870-åra, da skogeierne langs Mistra investerte bortimot 10 000 kroner i åforbedringsarbeider, et formidabelt beløp med datidas pengeverdi. Neste skogeiergenerasjon satte seg i gjeld da de bygde en ny, solid steindam i vassdraget i 1903. Det kan ha vært det damstedet vi ser på dette bildet. Nydammen ligger like nedenfor Lomnesmistersætra. Fra Misterdammen i Rendalen. Da dette fotografiet ble tatt, i 1969, var det Halvdan Sand og Egil Berger som var dampassere. Dette var en «nåledam», altså en konstruksjon der damløpet ble stengt ved å stikke planker tett i tett ned på motstrøms side, slik at de ble stående som en loddrett vegg med en terskel ved innløpet til damløpet og den øvre enden av dambrua som støttepunkter. Med dette stengselet kunne fløterne bygge opp et stort vannreserovar på oversida av nåledammen. Da dette fotografiet ble tatt var dammen «sprettet» - åpnet - ved å heve «nålene» slik at de ble frigjort fra terskelen i botnen av damløpet. Deretter kunne de henge i kjettingstubber og flyte på vannet, som strømmet ut av dammen. Ved å tappe vannreservoaret på denne måten hevet fløterne vannspeilet i den nedenforliggende delen av elveløpet, noe som gjorde det enklere å få fløtingsvirket til å flyte over grusører og steinblokker, som var skapte hindringer under framføringa av tømmeret. Fra riktig gammelt av kunne det ta 3-4 år før tømmer fra utislagsstedene langs Mistra nådde trelasthandlerne nederst i Glomma, og det var særlig den opptil 4 mil lange fløtinga i denne sideelva til Renavassdraget som forårsaket forsinkelsen. Stokkenes langvarige opphold i vannet påførte fløtingsvirket et betydelig kvalitetstap, og førte også til at en del av stokkene ble så vasstrukne at de sank før de nådde fram. Dette innebar at tømmerleverandørene måtte tåle store avkortinger i de avtalte tømmerprisene. I 1858 ble skogeierne langs Mistra, anført av Sven Olsen Balstad (1801-1869), enige om på bygge en dam, et vannreservoar som skulle gi fløterne muligheter til å økonomisere med vannet og dermed forlenge driftssesongen i dette vassdraget. Dammen ble bygd for lånte penger, som skulle tilbakebetales over en treårsperiode. Pengene til avdragene ble innbetalt som «toll» på fløtingstømmeret. Skogeierne ble også enige om «at der efterat Laanet er tilbagebetalt, endvidere erlægges af Tømmereierne hvert Aar 6 s. pr. Tylt under Navn af Damtold for alt Tømmer som flødes i Mistra for deraf at dannes et Fond til Bestridelse af Udgifter til Reparation og Forbedringer af Dammen og Vandraget». Pengene ble brukt til sprenging av steinblokker i elveløpene, bygging av skjermer som skulle forebygge at tømmeret la seg i hauger langs elvebreddene og til dambygging. Disse fondene ble hardt belastet i 1870-åra, da skogeierne langs Mistra investerte bortimot 10 000 kroner i åforbedringsarbeider, et formidabelt beløp med datidas pengeverdi. Neste skogeiergenerasjon satte seg i gjeld da de bygde en ny, solid steindam i vassdraget i 1903. Det kan ha vært det damstedet vi ser på dette bildet. Nydammen ligger like nedenfor Lomnesmistersætra. Fra Misterdammen i Rendalen. Dammen hadde to løp og var en «nåledam», altså en konstruksjon der damløpet ble stengt ved å stikke planker tett i tett ned på motstrøms side, slik at de ble stående som en loddrett vegg med en terskel ved innløpet til damløpet og den øvre enden av dambrua som støttepunkter. Med dette stengselet kunne fløterne bygge opp et stort vannreserovar på oversida av nåledammen. Da dette fotografiet ble tatt var dammen «sprettet» - åpnet - ved å heve «nålene» slik at de ble frigjort fra terskelen i botnen av damløpet. Deretter kunne de henge i kjettingstubber og flyte på vannet, som strømmet ut av dammen. Ved å tappe vannreservoaret på denne måten hevet fløterne vannspeilet i den nedenforliggende delen av elveløpet, noe som gjorde det enklere å få fløtingsvirket til å flyte over grusører og steinblokker, som var skapte hindringer under framføringa av tømmeret. Det lille laftehuset til venstre i bakgrunnen ble antakelig brukt til vinterlagring av nåler og annet materiell som hørte fløtingsdammen til. Fotografiet ble tatt i 1969. Dette året var det innmeldt bortimot 24 000 tømmerstokker med et volum på 2 560 kubikkmeter til fløting i Mistra og sidevassdraget Grøna. Fra riktig gammelt av kunne det ta 3-4 år før tømmer fra utislagsstedene langs Mistra nådde trelasthandlerne nederst i Glomma, og det var særlig den opptil 4 mil lange fløtinga i denne sideelva til Renavassdraget som forårsaket forsinkelsen. Stokkenes langvarige opphold i vannet påførte fløtingsvirket et betydelig kvalitetstap, og førte også til at en del av stokkene ble så vasstrukne at de sank før de nådde fram. Dette innebar at tømmerleverandørene måtte tåle store avkortinger i de avtalte tømmerprisene. I 1858 ble skogeierne langs Mistra, anført av Sven Olsen Balstad (1801-1869), enige om på bygge en dam, et vannreservoar som skulle gi fløterne muligheter til å økonomisere med vannet og dermed forlenge driftssesongen i dette vassdraget. Dammen ble bygd for lånte penger, som skulle tilbakebetales over en treårsperiode. Pengene til avdragene ble innbetalt som «toll» på fløtingstømmeret. Skogeierne ble også enige om «at der efterat Laanet er tilbagebetalt, endvidere erlægges af Tømmereierne hvert Aar 6 s. pr. Tylt under Navn af Damtold for alt Tømmer som flødes i Mistra for deraf at dannes et Fond til Bestridelse af Udgifter til Reparation og Forbedringer af Dammen og Vandraget». Pengene ble brukt til sprenging av steinblokker i elveløpene, bygging av skjermer som skulle forebygge at tømmeret la seg i hauger langs elvebreddene og til dambygging. Disse fondene ble hardt belastet i 1870-åra, da skogeierne langs Mistra investerte bortimot 10 000 kroner i åforbedringsarbeider, et formidabelt beløp med datidas pengeverdi. Neste skogeiergenerasjon satte seg i gjeld da de bygde en ny, solid steindam i vassdraget i 1903. Det kan ha vært det damstedet vi ser på dette bildet. Nydammen ligger like nedenfor Lomnesmistersætra. Fra Misterdammen i Rendalen. Da dette fotografiet ble tatt, i 1969, var det Halvdan Sand og Egil Berger som var dampassere. Dette var en «nåledam», altså en konstruksjon der damløpet ble stengt ved å stikke planker tett i tett ned på motstrøms side, slik at de ble stående som en loddrett vegg med en terskel ved innløpet til damløpet og den øvre enden av dambrua som støttepunkter. Med dette stengselet kunne fløterne bygge opp et stort vannreserovar på oversida av nåledammen. Da dette fotografiet ble tatt var dammen «sprettet» - åpnet - ved å heve «nålene» slik at de ble frigjort fra terskelen i botnen av damløpet. Deretter kunne de henge i kjettingstubber og flyte på vannet, som strømmet ut av dammen. Ved å tappe vannreservoaret på denne måten hevet fløterne vannspeilet i den nedenforliggende delen av elveløpet, noe som gjorde det enklere å få fløtingsvirket til å flyte over grusører og steinblokker, som var skapte hindringer under framføringa av tømmeret. Fra riktig gammelt av kunne det ta 3-4 år før tømmer fra utislagsstedene langs Mistra nådde trelasthandlerne nederst i Glomma, og det var særlig den opptil 4 mil lange fløtinga i denne sideelva til Renavassdraget som forårsaket forsinkelsen. Stokkenes langvarige opphold i vannet påførte fløtingsvirket et betydelig kvalitetstap, og førte også til at en del av stokkene ble så vasstrukne at de sank før de nådde fram. Dette innebar at tømmerleverandørene måtte tåle store avkortinger i de avtalte tømmerprisene. I 1858 ble skogeierne langs Mistra, anført av Sven Olsen Balstad (1801-1869), enige om på bygge en dam, et vannreservoar som skulle gi fløterne muligheter til å økonomisere med vannet og dermed forlenge driftssesongen i dette vassdraget. Dammen ble bygd for lånte penger, som skulle tilbakebetales over en treårsperiode. Pengene til avdragene ble innbetalt som «toll» på fløtingstømmeret. Skogeierne ble også enige om «at der efterat Laanet er tilbagebetalt, endvidere erlægges af Tømmereierne hvert Aar 6 s. pr. Tylt under Navn af Damtold for alt Tømmer som flødes i Mistra for deraf at dannes et Fond til Bestridelse af Udgifter til Reparation og Forbedringer af Dammen og Vandraget». Pengene ble brukt til sprenging av steinblokker i elveløpene, bygging av skjermer som skulle forebygge at tømmeret la seg i hauger langs elvebreddene og til dambygging. Disse fondene ble hardt belastet i 1870-åra, da skogeierne langs Mistra investerte bortimot 10 000 kroner i åforbedringsarbeider, et formidabelt beløp med datidas pengeverdi. Neste skogeiergenerasjon satte seg i gjeld da de bygde en ny, solid steindam i vassdraget i 1903. Det kan ha vært det damstedet vi ser på dette bildet. Nydammen ligger like nedenfor Lomnesmistersætra. Fra Misterdammen i Rendalen. Dammen hadde to løp og var en «nåledam», altså en konstruksjon der damløpet ble stengt ved å stikke planker tett i tett ned på motstrøms side, slik at de ble stående som en loddrett vegg med en terskel ved innløpet til damløpet og den øvre enden av dambrua som støttepunkter. Med dette stengselet kunne fløterne bygge opp et stort vannreserovar på oversida av nåledammen. Da dette fotografiet ble tatt var dammen «sprettet» - åpnet - ved å heve «nålene» slik at de ble frigjort fra terskelen i botnen av damløpet. Deretter kunne de henge i kjettingstubber og flyte på vannet, som strømmet ut av dammen. Ved å tappe vannreservoaret på denne måten hevet fløterne vannspeilet i den nedenforliggende delen av elveløpet, noe som gjorde det enklere å få fløtingsvirket til å flyte over grusører og steinblokker, som var skapte hindringer under framføringa av tømmeret. Det lille laftehuset til venstre i forgrunnen ble antakelig brukt til vinterlagring av nåler og annet materiell som hørte fløtingsdammen til. Fotografiet ble tatt i 1969. Dette året var det innmeldt bortimot 24 000 tømmerstokker med et volum på 2 560 kubikkmeter til fløting i Mistra og sidevassdraget Grøna. Fra riktig gammelt av kunne det ta 3-4 år før tømmer fra utislagsstedene langs Mistra nådde trelasthandlerne nederst i Glomma, og det var særlig den opptil 4 mil lange fløtinga i denne sideelva til Renavassdraget som forårsaket forsinkelsen. Stokkenes langvarige opphold i vannet påførte fløtingsvirket et betydelig kvalitetstap, og førte også til at en del av stokkene ble så vasstrukne at de sank før de nådde fram. Dette innebar at tømmerleverandørene måtte tåle store avkortinger i de avtalte tømmerprisene. I 1858 ble skogeierne langs Mistra, anført av Sven Olsen Balstad (1801-1869), enige om på bygge en dam, et vannreservoar som skulle gi fløterne muligheter til å økonomisere med vannet og dermed forlenge driftssesongen i dette vassdraget. Dammen ble bygd for lånte penger, som skulle tilbakebetales over en treårsperiode. Pengene til avdragene ble innbetalt som «toll» på fløtingstømmeret. Skogeierne ble også enige om «at der efterat Laanet er tilbagebetalt, endvidere erlægges af Tømmereierne hvert Aar 6 s. pr. Tylt under Navn af Damtold for alt Tømmer som flødes i Mistra for deraf at dannes et Fond til Bestridelse af Udgifter til Reparation og Forbedringer af Dammen og Vandraget». Pengene ble brukt til sprenging av steinblokker i elveløpene, bygging av skjermer som skulle forebygge at tømmeret la seg i hauger langs elvebreddene og til dambygging. Disse fondene ble hardt belastet i 1870-åra, da skogeierne langs Mistra investerte bortimot 10 000 kroner i åforbedringsarbeider, et formidabelt beløp med datidas pengeverdi. Neste skogeiergenerasjon satte seg i gjeld da de bygde en ny, solid steindam i vassdraget i 1903. Det kan ha vært det damstedet vi ser på dette bildet. Nydammen ligger like nedenfor Lomnesmistersætra. Fra Misterdammen i Rendalen. Dammen hadde to løp og var en «nåledam», altså en konstruksjon der damløpet ble stengt ved å stikke planker tett i tett ned på motstrøms side, slik at de ble stående som en loddrett vegg med en terskel ved innløpet til damløpet og den øvre enden av dambrua som støttepunkter. Med dette stengselet kunne fløterne bygge opp et stort vannreserovar på oversida av nåledammen. Da dette fotografiet ble tatt var dammen «sprettet» - åpnet - ved å heve «nålene» slik at de ble frigjort fra terskelen i botnen av damløpet. Deretter kunne de henge i kjettingstubber og flyte på vannet, som strømmet ut av dammen. Ved å tappe vannreservoaret på denne måten hevet fløterne vannspeilet i den nedenforliggende delen av elveløpet, noe som gjorde det enklere å få fløtingsvirket til å flyte over grusører og steinblokker, som var skapte hindringer under framføringa av tømmeret. Det lille laftehuset til venstre i forgrunnen ble antakelig brukt til vinterlagring av nåler og annet materiell som hørte fløtingsdammen til. Fra riktig gammelt av kunne det ta 3-4 år før tømmer fra utislagsstedene langs Mistra nådde trelasthandlerne nederst i Glomma, og det var særlig den opptil 4 mil lange fløtinga i denne sideelva til Renavassdraget som forårsaket forsinkelsen. Stokkenes langvarige opphold i vannet påførte fløtingsvirket et betydelig kvalitetstap, og førte også til at en del av stokkene ble så vasstrukne at de sank før de nådde fram. Dette innebar at tømmerleverandørene måtte tåle store avkortinger i de avtalte tømmerprisene. I 1858 ble skogeierne langs Mistra, anført av Sven Olsen Balstad (1801-1869), enige om på bygge en dam, et vannreservoar som skulle gi fløterne muligheter til å økonomisere med vannet og dermed forlenge driftssesongen i dette vassdraget. Dammen ble bygd for lånte penger, som skulle tilbakebetales over en treårsperiode. Pengene til avdragene ble innbetalt som «toll» på fløtingstømmeret. Skogeierne ble også enige om «at der efterat Laanet er tilbagebetalt, endvidere erlægges af Tømmereierne hvert Aar 6 s. pr. Tylt under Navn af Damtold for alt Tømmer som flødes i Mistra for deraf at dannes et Fond til Bestridelse af Udgifter til Reparation og Forbedringer af Dammen og Vandraget». Pengene ble brukt til sprenging av steinblokker i elveløpene, bygging av skjermer som skulle forebygge at tømmeret la seg i hauger langs elvebreddene og til dambygging. Disse fondene ble hardt belastet i 1870-åra, da skogeierne langs Mistra investerte bortimot 10 000 kroner i åforbedringsarbeider, et formidabelt beløp med datidas pengeverdi. Neste skogeiergenerasjon satte seg i gjeld da de bygde en ny, solid steindam i vassdraget i 1903. Det kan ha vært det damstedet vi ser på dette bildet. Nydammen ligger like nedenfor Lomnesmistersætra. Misterdammen i elva Mistra i Rendalen i Hedmark, fotografert i mai 1969. Bildet er tatt på tvers av vassdragets strømretning, med dambrua og innløpet til en av de to damåpningene i forgrunnen. Dammen var på dette tidspunktet breddfull, og «nålene» - plankene som ellers ble stukket tett i tett på motstrøms side når fløterne ønsket å etablere et vannreservoar - hang i kjettingstumper og fløt på vannet som strømmet ut fra dammen. På den vestre damarmen (til venstre i bakgrunnen) sto det et lite laftehus, som antakelig var vinterlager for nålene og annet materiell som ble brukt på denne dammen. På bakkekammen bakenfor lå det ei hytte og ei noe eldre bu - bygninger som muligens var innkvarteringssteder for mannskapene som passet dammen i fløtingssesongen. Fra riktig gammelt av kunne det ta 3-4 år før tømmer fra utislagsstedene langs Mistra nådde trelasthandlerne nederst i Glomma, og det var særlig den opptil 4 mil lange fløtinga i denne sideelva til Renavassdraget som forårsaket forsinkelsen. Stokkenes langvarige opphold i vannet påførte fløtingsvirket et betydelig kvalitetstap, og førte også til at en del av stokkene ble så vasstrukne at de sank før de nådde fram. Dette innebar at tømmerleverandørene måtte tåle store avkortinger i de avtalte tømmerprisene. I 1858 ble skogeierne langs Mistra, anført av Sven Olsen Balstad (1801-1869), enige om på bygge en dam, et vannreservoar som skulle gi fløterne muligheter til å økonomisere med vannet og dermed forlenge driftssesongen i dette vassdraget. Dammen ble bygd for lånte penger, som skulle tilbakebetales over en treårsperiode. Pengene til avdragene ble innbetalt som «toll» på fløtingstømmeret. Skogeierne ble også enige om «at der efterat Laanet er tilbagebetalt, endvidere erlægges af Tømmereierne hvert Aar 6 s. pr. Tylt under Navn af Damtold for alt Tømmer som flødes i Mistra for deraf at dannes et Fond til Bestridelse af Udgifter til Reparation og Forbedringer af Dammen og Vandraget». Pengene ble brukt til sprenging av steinblokker i elveløpene, bygging av skjermer som skulle forebygge at tømmeret la seg i hauger langs elvebreddene og til dambygging. Disse fondene ble hardt belastet i 1870-åra, da skogeierne langs Mistra investerte bortimot 10 000 kroner i åforbedringsarbeider, et formidabelt beløp med datidas pengeverdi. Neste skogeiergenerasjon satte seg i gjeld da de bygde en ny, solid steindam i vassdraget i 1903. Det kan ha vært det damstedet vi ser på dette bildet. Nydammen ligger like nedenfor Lomnesmistersætra. Tømmerfløterne Halvdan Sand og Egil Berger, fotografert på dambrua på en av dammene i Mistra i Rendalen. Dette var en «nåledam», altså en konstruksjon der damløpet ble stengt ved å stikke planker tett i tett ned på motstrøms side, slik at de ble stående som en loddrett vegg med en terskel ved innløpet til damløpet og den øvre enden av dambrua som støttepunkter. Med dette stengselet kunne fløterne bygge opp et stort vannreserovar på oversida av nåledammen. Da dette fotografiet ble tatt var dammen «sprettet» - åpnet - og «nålene» hang i kjettingstubber og fløt på vannet, som strømmet ut av dammen. På denne måten hevet fløterne vannspeilet i den nedenforliggende delen av elveløpet, noe som gjorde det enklere å få fløtingsvirket til å flyte over grusører og steinblokker, som var skapte hindringer under framføringa av tømmeret. Fra riktig gammelt av kunne det ta 3-4 år før tømmer fra utislagsstedene langs Mistra nådde trelasthandlerne nederst i Glomma, og det var særlig den opptil 4 mil lange fløtinga i denne sideelva til Renavassdraget som forårsaket forsinkelsen. Stokkenes langvarige opphold i vannet påførte fløtingsvirket et betydelig kvalitetstap, og førte også til at en del av stokkene ble så vasstrukne at de sank før de nådde fram. Dette innebar at tømmerleverandørene måtte tåle store avkortinger i de avtalte tømmerprisene. I 1858 ble skogeierne langs Mistra, anført av Sven Olsen Balstad (1801-1869), enige om på bygge en dam, et vannreservoar som skulle gi fløterne muligheter til å økonomisere med vannet og dermed forlenge driftssesongen i dette vassdraget. Dammen ble bygd for lånte penger, som skulle tilbakebetales over en treårsperiode. Pengene til avdragene ble innbetalt som «toll» på fløtingstømmeret. Skogeierne ble også enige om «at der efterat Laanet er tilbagebetalt, endvidere erlægges af Tømmereierne hvert Aar 6 s. pr. Tylt under Navn af Damtold for alt Tømmer som flødes i Mistra for deraf at dannes et Fond til Bestridelse af Udgifter til Reparation og Forbedringer af Dammen og Vandraget». Pengene ble brukt til sprenging av steinblokker i elveløpene, bygging av skjermer som skulle forebygge at tømmeret la seg i hauger langs elvebreddene og til dambygging. Disse fondene ble hardt belastet i 1870-åra, da skogeierne langs Mistra investerte bortimot 10 000 kroner i åforbedringsarbeider, et formidabelt beløp med datidas pengeverdi. Neste skogeiergenerasjon satte seg i gjeld da de bygde en ny, solid steindam i vassdraget i 1903. Det kan ha vært det damstedet vi ser på dette bildet. Nydammen ligger like nedenfor Lomnesmistersætra. Margit Illevold var i mange år budeie på Illvålsetra i Jota, oppi Nordstu'n som het i setergrenda. Her rører hun i mussmørkjelen. Skinnende rene mjølkespann og utstyr ellers til tørk i solveggen. Damvatnet slippes. Misterdammen? Metadata Date publishedJanuary 25, 2021 Date updatedJanuary 25, 2021 DIMU-CODE021099503110 UUID9249ffa2-3c8c-4085-a369-82c2f50094df Add a comment or suggest edits To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry». Leave a comment or send an inquiry You are not logged in – Log in You are not logged in – Log in Your name Your email Add comment or cancel Send an inquiry Your message will be sent to Anno Musea i Nord-Østerdalen. Recipient Message You are not logged in – Log in Your name Your email Send email or cancel New comment or inquiry
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».