Stavangerflint A/S (Selskap)

Stavangerflint A/S (Selskap)
Add to folder Add to folder Remove from folder

Share

Stavangerflint A/S er en tidligere norsk fajanseprodusent med fabrikklokaler i Hillevåg, Stavanger.

About the object

aboutStavangerflint A/S er en tidligere norsk fajanseprodusent med fabrikklokaler i Hillevåg, Stavanger.
NameStavangerflint A/S
General subject termSelskap, Organization
Type Organization

History

- Selskapet ble stiftet i 1946 med 700 aksjonærer under navnet Stavanger Fajansefabrikk A/S. Initiativtakerene var Trygve Brekke og Trygve Pedersen, som så markedets behov for steintøy.
  
  Bygging av fabrikklokaler ble påbegynt i 1947, og produksjonen av fajanse og flintgods startet opp høsten 1949. Ledergruppen bestod av direktør Trygve Brekke, merkantil leder Sigurd Jensen, teknisk leder Sigurd Keim og kunstnerisk leder og keramiker Thorbjørn Feyling.
  
  Stavanger Fajansefabrikk vokste raskt til nærmere 300 ansatte, og produserte serviser og brukskunst til innenlandsmarkedet, og med eksport til 28 land. I 1952 endret bedriften navn til Stavangerflint A/S.
  
  Stavangerflint etablerte en egen avdelig for håndmalte kunstgjenstander i 1953, som ble ledet av keramiker Inger Waage. En stor del av hennes produksjon ble eksportert, og er blitt ettertraktede samleobjekter.
  
  Thorbjørn Feyling var kunstnerisk leder fra 1949 – 1955, etterfulgt av Eystein Sandnes i årene 1955-1957. Kåre Berven Fjeldsaa overtok denne stillingen i 1958 frem til bedriften fusjonerte med Figgjo Fajanse A/S i 1968. Ragnar Grimsrud ble da kunstnerisk leder for begge avdelingene.
  
  Den fusjonerte virksomhetens nye navn ble Figgjo Fajanse – Stavangerflint A/S. Produksjonen i Hillevåg holdt fram til 1979, da avdeligen ble lagt ned og all produksjon flyttet til Figgjo.
- Etablering: 1946
- Nedleggelse: 1968
- production: 1946 - 1968

520 objects

Fotoalbum fra Stavangerflint A/S. Det er bilder fra ledergruppa ved bedriften og fra flere besøk, blant annet kongelige besøk i 1951 og 1955.

Tallerken

Tallerken, porodusert i forbindelse med Norges Jeger- og Fiskerforenings 100-årsjubileum i 1971. Det er en rund tallerken med 28,4 centimeters diameter. Den sentrale delen er forho ...

Tallerken, porodusert i forbindelse med Norges Jeger- og Fiskerforenings 100-årsjubileum i 1971. Det er en rund tallerken med 28,4 centimeters diameter. Den sentrale delen er forholdsvis plan, men med oppoverbuete sidekanter som danner ei skål med snaut 20 centimeters diameter. Utenfor dette partiet er det en 4,3 centimeter bred utoverskrånende kant. Tallerkenen er kvit, men har blå dekor. Sentralt i skåla har man gjengitt ei strektegning av en elg som slurper i seg vann og vannplanter i strandsona mot et skogstjern, der den speiles i vannflata. I vannet, og noe mindre framtredende, skimter vi en fisk som har skapt ringer på vannspeilet. Rundt ytterkanten av tallerkenen er det en slags bord som er blå med kvite streker. Her finner vi den jubilerende organisasjonens initialer, «N.J.F.F.», der de to første og de to siste bokstavene skilles av organisasjonens logo, et stilisert reinhode med gevir omgitt av en ring med stiliserte fisker. Også årstallene «1871» og «1971» og en påminnelse om den mellomliggende perioden «100 ÅR» som ble feiret med jubileum inngår i kantdekoren. På undersida av tallerkenen er det en sirkeformet vulst med ytre diameter på 15 centimeter som skulle sikre at tallerkenen sto støtt på et plant underlag. I denne vulsten er det to gjennombrutte hull for eventuell opphengshempe. Sentralt på undersida finner vi produsentens logo - ei stilisert steinøks med produsentens navn «STAVANGERFLINT» i en hesteskoform rundt skaftet. Under finner vi opphavslandet «NORWAY» på ei rett linje.

Dette er en tallerken som det naturligvis gikk an å spise middagsmat fra, eller kanskje til å servere småkaker på, men det var nok neppe med tanke på slike funksjoner den ble produsert. Tallerkenen var nok primært et utstillingsobjekt som skulle markere tilhøringhet til organisasjonen Norges Jeger- og Fiskerforbund og delaktighet i dens jubileumsfeiring. Hva man feiret framgår av en historisk artikkel som er gjengitt under fanen «Opplysninger».