Modellskap fra 1700-tallet Haug,Thor

Modeller på Norsk Bergverksmuseum

By Janne W. Olsrud

Norsk Bergverksmuseum har, som mange andre museer, et stort antall modeller. En del av disse modellene står utstilt i Smeltehytta og enda flere står magasinert. I denne artikkelen presenteres et utvalg av museets modeller.

Det finnes forskjellige typer modeller med ulike funksjoner. En modell kan være en «blåtegning» for å gjenskape eller bygge noe. Eller være et forslag eller forberedelser til noe som skal bygges eller produseres, eksempelvis ett bygg eller en bil. De kan også representere noe som eksisterer, men i en mindre skala i modellform. En modell kan brukes for å forklare eller visualisere et prinsipp eller et fenomen som ikke lar seg observere på annet vis. Og de kan brukes til å visualisere noe tekstlig (Brenna 2019, 27-28). Modeller har vært, og blir, brukt i utstillinger på eksempelvis museer, verdensutstillinger, butikkvinduer eller messer for å vise noe «der ute» i mindre skala, for å illustrere et fenomen som ikke lar seg observere eller for å gjøre noe fraværende nærværende inne i utstillingskonteksten. De har vært brukt som pedagogiske verktøy, som en «konstruksjonstegning», som suvenirer, i undervisning og formidling og bare til begeistring. På Norsk Bergverksmuseum har vi flere modeller som kan knyttes til bergverksdriften, som er lagd for museets utstillinger og som har vært i bruk ved utdanningsinstitusjoner. Fra Bergskolens tidligere samlinger har vi en tysk modell av en gruve som vi med stor sikkerhet kan anta at ble brukt i undervisningen.

Berg, Christian / Norsk Bergverksmuseum

Fahrkunsten (BVM 0000044) er en kopi av personheisen som står i Kongens gruve. Dette er en av to heiser av sin type som fortsatt er drift i dag. Modellen av fahrkunsten vise konstruksjonen av heisen på en måte som det ikke er mulig å se der den står in situ i gruven. Der hvor heisen strekker seg over 300 meter inne i fjellet og dermed ikke kan observeres, kan heisen ses i sin helhet i utstillingen i Smeltehytta. De ulike delene av fahrkunsten er bevegelige og viser hvordan kraft sørger for bevegelse og hvordan det var mulig å bruke den for opp- og nedfart. Denne modellen ble lagd til museet av Konrad Kristiansen Trollerud i 1940. Trollerud lagde også andre modeller for museet som modell av Kongsberg-herden (BVM 0000254) og pukkverk og herd (BVM 0000253).

Museet har også et fantastisk modellskap (BVM 0000593) som er blitt beskrevet som «en allegorisk fremstilling i modell av sølvverket og livet i bergstaden i det 18. aarhundrede» (Brinchmann 1924: 234-235). Det finnes teorier om at dette modellskapet ble lagd i forbindelse med eller til minne om kong Frederiks besøk til Kongsberg i 1749. Gjennom mekanikk og tablåer vises 1700-tallets sølvverk og Den Kongelige Mynt. Modellskapet er sannsynligvis fra midten av 1700-tallet, men kom ikke i museets eie før i 1966. Vi vet lite om skapets liv før det ble ervervet til museet, men noe av det vi vet er at det ble lånt inn av Sølvverket for utstilling på Jubileumsutstillingen i Frognerparken i 1914. Gjennom mekaniske tablåer vises ulike aspekter ved gruvedriften fra utvinningen av malm i gruva til foredlingen i Smeltehytta i den venstre skapdøren. Mens den høyre siden viser kongen, Frederik V, administrasjonen, Overbergamtet og hoffet, og virksomheten ved Den Kongelige Mynt, med bergmusikantene spillende nederst. Dette er en modell som viser stor kunstferdighet innenfor både mekanikk og kunstnerisk utførelse, og viktige aspekter ved bergverkets drift og samtidige kontekst.

En modell som står utstilt i museet er Kongsberg-herden. Dette er en 1:2 fremstilling av herden som ble utviklet i Kongsberg til bruk ved sølvverket. Ved hjelp av denne modellen kunne prinsippet med å skille sølvkorn fra sandkorn ved hjelp av vann og bevegelse demonstreres. Denne herden ble det tatt ut patent på, og modellen kan også tolkes som en «konstruksjonstegning» i 3D.

Det som kanskje vår mest populære modell, og den som begeistrer flest, er hverken skrevet inn i samlingen eller oppleves som en modell i form av en museumsgjenstand er minigruva. For de som har besøkt oss er nok minigruva, sammen med modell av Kronene i Håvet, velkjent del av utstillingene våre. Begge ble bygd til åpningen av museet. Minigruven skulle gi de besøkende en innsikt i bergverksdrift gjennom tiden, og en opplevelse av hvordan det var å klatre i stiger og bevege seg i mørke rom. Gjenskapte bregrom og redskaper fra ulike tider skaper både en stemning og gir litt innsikt i gruvearbeidernes hverdag. Fra stedene de arbeidet til der de hvilte, for selv oppholdet, gruvearbeidernes pauserom, finner du her inne. Dette er en modell som engasjerer og begeistrer.

På Norsk Bergverksmuseum har vi altså eksempler på alle de typer modeller som presenteres innledningsvis i denne artikkelen. Under kan du se et utvalg av de modellene som finnes i våre samlinger.

Litteratur:

Brenna, Brita. "Contact, copy and model in Trondheim." i Museums as Cultures of Copies : The Crafting of Artefacts and Authenticity, av Brita Brenna, Hans Dam Chistensen and Olav Haman, 27-39. London: Routledge, 2019.

Brinchmann, N.A., Norges Jubilæumsutstilling 1914 : Officiel Beretning : D. 2. Vol. D. 2. Kristiania: I Kommission Hos Grøndahl, 1924. Print.

Kilder:

Sølvverksmuseets protokoll, Norsk Bergverksmuseum, 1942.