Råcyanamidsilo frå 1907.
Råcyanamidsilo frå 1907. Kraftmuseet (Copyright)

Råcyanamidesilo

Bygg nr. 113, byggeår 1907 Kapasitet: 7000 tonn cyanamid. 44m lang, 14m bred, 22m høy Funksjon: Lagring av ferdig cyanamid

Siloen ble oppført av det norske ingeniørfirmaet Alfred Bonde, Kristiania. Selve silodelen er i sin heilhet i armert betong, mens topphuset har skjelettkonstruksjon med tegl. Opprinnelig var relieffmønsteret framhevet i en mørkere farge enn resten av veggene. Her er fremdeles intakt teknisk utstyr med trapperom, begerelevator, skruetransportør i toppetasjen for fylling av siloen og tappetuter på undersiden.

Silocellen er et stort rom med vegger som skrår inn nederst mot tappeetasjen under. Siloen hører til blant pionerarbeidene i bruken av armert betong her til lands. Framtidig bruk tar utganspunkt i tankegangen «vern gjennom bruk». Siloen skal brukes som isklatrehall.

Cyanamiden ble fraktet til loftetasjen i råcyanamidsiloen via en hammermølle for finmaling etter at den var blitt knust i knuseriet.
De to mateskruene som stod i hele loftets lengderetning fordelte massen utover før den ble sluppet ned i de ulike delene av selve siloen via luker i loftsgulvet. Cyanamiden ble tatt ut av siloen igjen i kjelleren og pakket i sekker. Mesteparten gikk rett til ”dicyen” der den ble videreforedlet til dicyandiamid. Noe ble eksportert som industriell cyanamid. En stor del ble vannbehandlet for å redusere karbidinnholdet og fortynnet med finmalt kalkstein.

Dette ble solgt som ugress- og mosedrepende middel kalt ”Trollmjøl”. Det ble også brukt som gjødsel for planter med lang veksttid under navnet Kalkkvælstoff.

Inne i cynamidesiloen. Kraftmuseet arkiv Attribution-NonCommercial-NoDerivs (CC BY-NC-ND)

Trollmjøl

Betegnelse på kalsiumcyanamid blandet med kalk, CaO. Trollmjøl var et kombinert ugrasmiddel (herbicid) og nitrogengjødsel (ca. 20 % nitrogen). Det ble blandet inn i jorda noen dager før planting.

Eg må vel kunne si at eg har vært på den plassen som det var absolutt mest støv. Då var eg inne i cyanamidesiloen og lempa. Støvet var ikkje giftig, men viss du gikk og tok deg eit glass øl så eksploderte du.

Smelteverksarbeider Hermann Skjerveggen i boka Smeltedigelen.

Den kjemiske forklaringen er at stoffet cyanamid (kalkkvelstoff) hemmer et bestemt enzym i kroppen som trengs for å bryte ned alkohol. Acetaldehydet øker, og fører til svimmelhet, kvalme og hetebølger.

Frå skalltaket til cyanamiden Arvid Aga, Kraftmuseet arkiv (Copyright)

Share to