Myrens verksted sett mot øst omkring 1870. Oppe på høyden øst for fabrikkanlegget lå fabrikkeiernes bolighus i et stort parkanlegg.
Myrens verksted sett mot øst omkring 1870. Oppe på høyden øst for fabrikkanlegget lå fabrikkeiernes bolighus i et stort parkanlegg. Olsen, Ole Tobias / Norsk Teknisk Museum Attribution-NonCommercial-ShareAlike (CC BY-NC-SA)

Myrens Mekaniske Verksted

Myrens Mekaniske verksted ved Sagene i Oslo var fabrikkenes fabrikk. Myrens produserte turbiner, dampamskiner, sagbruks- og høvlerimaskiner og en mengde annet utstyr for industrien, og ble særlig kjent som en av verdens ledende produsenter av treforedlingsutstyr. Det var over 1000 ansatte på verket alt i 1890. Myrens startet Fredrikstad Mek. Verksted, samarbeidet med Karlstad Mek Verksted og ble kjøpt av Kværner i 1928. Fabrkken på Myren ble stadig utvidet etter 1950, og var en høyt spesialisert tungindustribedrift som hadde et godt rykte på verdensmarkedet . I 1988 ble produksjonen flyttet til Lier der eierselskapet Kværner samlet Myrens, Thune-Eureka og andre datterselskaper.

Myrens verksted, interiør fra monteringshallen Norsk Teknisk Museum (Copyright)

Møllemakerens sønner på Øvre Foss

Portrett av verkseier Jens Jakob Jensen født på Kongsbergi 1817, død i Kristiania 1890 Norsk Teknisk Museum

Jens Jensen (1817-1890) og Andreas Jensen (1821-1873) var sønner av en møllemaker fra Kongsberg. I 1848 etablerte de Øvre Foss Mechaniske Værksted på Grünerløkka. Verkstedet skulle produsere "alle til Fabrikker, Møller med videre henhørende Maskiner". Det var særlig ekspertisen i møllebygging som var grunnlaget de første årene, men allerede i 1850-årene kunne verkstedet levere sine første turbiner, dampmaskiner og kjeler. De produserte også støpt jerngods av alle slag, fra kjøkkenutstyr til gravminner.

Jensen & Dahl - Myrens verksted

Myrens verksted. Olsen, Ole Tobias / Oslo Museum CC CC0

Knud Dahl hadde arbeidet ved vekrkstedet fra starten, og giftet seg med brødrenes søster Pernille. Han ble medeier i firmaet som senere fikk navnet J. & A. Jensen og Dahl. Med utvidet eierskap og kapital kunne firmaet også skaffe bedre plassog gå til utvidelser av virksomheten. I 1851 flyttet det lille verkstedet til en nyinnkjøpt tomt lenger opp ved Akerselva, på Myren. Som navnet sier var dette den myrlendte østbredden av Akerselva der det lå et teglverk på vestsiden. Ved fallet øverst på området lå det en liten mølle på hver side, kalt Muuse-møllene.

Over myra og den lille bakevja i Akerselva på øst kneiset Øvre Vøien gård på høyden hvor det i dag er et stort OBOS-borettslag. Hit flyttet familiene Jensen og Dahl.

Det ble bygd nye verkstedbygninger i1854 og 1855, som rommet støperi, smie og verkstedhall.

Fabrikkenes fabrikk

Prosjektert koldsliperi med 10 stener for Gravfos Træsliberi, Modum tegnet av Myrens verksted, Oslo Norsk Teknisk Museum Attribution (CC BY)

Jensen & Dahl skulle bli et viktig navn for en liten industriell revoliusjon som utviklet seg i Norge etter 1860 med basis i treforedling. Dette var en bransje som fikk et stort omfang etter opphevelsen av sagbruksprivilegiene i 1860. Denne lovendringen førte til en stor etableringsbølge av små og store sagbruk og tresliperier langs norske vassdrag og i skogdistrikter som Hedmark og Namsen-området.

J.&A.Jensen& Dahl - Myrens verksted sto klar til å utnytte dette markedet, og ble rakst ledende med sine gode kopier av utenlandske maskiner for sagbruk og tresliperier, og etter hvert eget utviklet utstyr. Myrens verksted ble fabrikkenes fabrikk - industrien som leverte det utstyret den nye industrien trengte, og også tegnet, prosjekterte og installerte anleggene.

KaMyr - Maskiner for papir og celluloseindustri

Tillverkare och försäljare KAMYR, vilket står för Karlstads Mek. Verkstad och Myrens Mek. Verkstad, Norge. Häll, Peter / Tekniska museet Attribution (CC BY)

Et samarbeid med Karlstad Mekaniske Verkstad resulterte i 1920 i selskapet KaMyr, som ble verdenslendende på produksjon av utstyr til celluloceindustrien. På 1950-tallet utviklet Kamyr en ny metode for cellulose-koking. Nye metoder for bleking av cellulose ble også svært viktig.

Inn i Kværner

I 1909 ble det satt i gang produksjon av utstyr for fiskeforedlingsanlegg til fremstilling av fiskemel og fiskeolje. I 1912 ble produksjon av vertøy for trebearbeiding, senere også for sagbruks- og høvlerimaskiner, skilt ut som et eget aksjeselskap med navnet A/S Jajod. I 1926 ble firmaene igjen forent.

I 1928 ble firmaet et datterselskap i Kværnerkonsernet. På sluttet av 1930-tallet var det rundt 350 ansatte ved Myrens Verksted.

En høyteknologisk eksportbedrift

I 1957 ble produksjonen av verktøy og sagbruksmaskiner lagt til Mesna Bruk. Fabrikken i Oslo produserte frem til nedleggelsen komplette anlegg og maskiner særlig for treforedlingsindustrien og fiskeindustrien, samt tørkeutstyr, bl.a. til kjemisk og petrokjemisk industri.

Firmaet hadde også en avdeling for undervannsteknikk som arbeidet med fjernstyrte undervannsfarkoster og annet undervannsutstyr. I 1978 hadde firmaet en omsetning på 96 mill.kr. og 350 ansatte. Eksporten var helt opp til nedleggelsen avgjørende for Myren. I 1973 lå eksportandelen på 80%.

Flytting ut av Oslo - avvikling under Kværner

I 1988 ble virksomheten i Oslo nedlagt. Myrens Verksted ble slått sammen med Thune-Eureka til Kværner Eureka A/S. Etter 1990 ble Kværnerkonsernet stadig med globalisert, og oppkjøp, salog om omstrukturering gikk raskt. Myren-navnet hadde levd som avdelingsnavn i Lier, sammen med Thune og Eureka, men etter oppkjøp av Canadiske Hymac i 1995 fosvant Myren-navnet ut av historien.

Kværner Hymec varte kort, men Myren-tradisjonene fortsatte i Kværner Pulping & Energy, som Kværner i flere runder forsøkte å selge før det endelig lyktes i 2006. Den tradisjonsrike utstyrsteknologien sikret fortsatt Kværner en solid posisjon som leverandør til verdens skogindustri, men de fleste av divisjonens 2000 ansatte arbeidet på dette tidspunktet i avdelinger utenlands. Anerkjent teknologi og god ordretilgang gjorde divisjonen attraktiv for utenlandske industrier, og innbrakte til slutt over 2 mrd kroner til Røkkes Aker Kværner da finske Metso til slutt fikk overta den norske tradisjonsrike skogindustriutstyrsproduksjonen.

Sporene etter Thunes, Eureka, Myrens og Kværner finnes fortsatt i det som i dag er Aker Solutions på Tranby. Det ble spesilasiering på offshoreteknologi som ble værende i Lier.

Gjenbruk - TV-studioer, klatrevegg og lekeland

I dag holder mange ulike foretak til i Myrens Verksteds tidligere bygninger, blant annet NRK Østlandssendingen. To av de store fabrikkhallene fra hhv. 1968 og 1961 rommer hhv. et stort treningsstudio med innendørs klatrevegg og golfsimulator, og fjernsynsstudioer hvor bl.a. inspillingen av den langvarige TV2-serien "Hotell Cæcar" fant sted.

Share to