Postkort frå Tveitahaugen i Tyssedal.
Kraftmuseet
Tveitahaugen hageby
Tveitahaugen var en av de første hagebyene i landet, og stod ferdig i 1916, ett år etter Ullevål hageby i Oslo. Hagebykonseptet er engelsk, og er basert på at arbeiderne måtte ha sunne levekår for å oppveie den usunne arbeidsplassen og for at de skulle være i stand til å yte mer på fabrikken. Hagebyene danner en liten byorganisme hvor boligområdene består av lave hus i hager.
Leilighetene skulle være praktiske og komfortable; alle skulle ha en egen hageflekk, og det skulle være alléer og parker i nærheten som skulle brukes til friluftsliv og rekreasjon. Kontakten med naturen skulle gjøre arbeiderne friske og harmoniske mennesker.
Arkitekt Hoff fra Kristiania tegnet husene, mens selve området er planlagt av arkitektene Eide og Morgenstierne etter modell fra en fransk hageby. Her ble det bygget 17 vertikaldelte hus med tilsammen 68 leiligheter på tre rom og kjøkken.
Husene på Tveitahaugen var svært moderne da de ble bygd, de hadde vannklosett og innlagt strøm. Datterselskapet til Tyssefaldene, Tysso byggekompani AS, leide franske håndverkere til å stå for byggingen.
Boligar på Tveitahaugen under bygging.
Kraftmuseet
Storhotellet leiligheter
Storhotellet lå på nordsiden av Tveitahaugen og ga rom til 300 ungkarer. Huset ble bygd i 1918 av A/S Tyssedals Handelsforretning og var svært moderne for sin tid. I kjelleren var det et treningsrom med boksering og brytematter. Det ble revet i 1990-91.
Storhotellet på Tveitahaugen i Tyssedal.
Kraftmuseet
Nasjonal interesse
Den norske stat ved Riksantikvaren har plassert Tveitahaugen og store deler av Tyssedal på en liste over kulturmiljø og landskap som er av nasjonal interesse.
SEFRAK (SEkretariatet For Registrering Av faste Kulturminne i Noreg) er et nasjonalt register over eldre bygninger, de fleste bygd før år 1900. Registreringene ble gjort i årene1975-1995, og hver bygning er kartfestet, oppmålt og fotografert i et eget skjema.
Det er kommunen og fylkeskommunen som er myndigheter i saker som omhandler bygninger registrert i SEFRAK, bl.a. gjennom kommunale og regionale kulturminneplaner.