Strømsø kirke ligger i bydelen Strømsø i Drammen sentrum. På 1600-tallet ba innbyggerne på Strømsø kongen av Danmark-Norge om å få sin egen kirke, så de skulle slippe å måtte krysse elva til Bragernes for å gå til gudstjeneste. Kongen innvilget ønsket på den betingelsen at Strømsøs befolkning selv skulle finansiere byggingen og vedlikeholdet av kirken. Det gjorde de frem til 1856 da kommunen overtok ansvaret.
Strømsø kirke er en korskirke, med fire «armer» som går ut av et senter. Kirken har en grunnmur av naturstein som er pusset ned på utsiden. Under kirkegulvet er det flere gravkammer og hvelv. Disse ble bygget opp med murstein importert fra Nederland og England. Veggene er tømret, før de er kledd med panel både på utsiden og innsiden. I den første tiden var veggene rødmalt, men nå er den grå med røde vinduskarmer. På toppen av kirken er det et klokketårn.
Interiøret har gjennomgått store forandringer gjennom tiden. I hovedsak er interiøret nå basert på den kjente arkitekten Christian Heinrich Groschs planer fra 1800-tallet og den like kjente arkitekten Arnstein Arnebergs planer på midten av 1900-tallet. Grosch tegnet prekestolen, alteret og altertavlen. Selve maleriet i tavlen har vært alterbilde helt fra kirken ble bygget på 1600-tallet, og ble kjøpt inn i København av Daniel Knoff. Knoff var en mektig forretningsdrivende på 1600-tallet, og han spilte en avgjørende rolle i kampen for å få kjøpstadsrettigheter til Strømsø og Bragernes.
Fargene i Strømsø kirke er valgt på 1950-tallet. Duse pastelltoner skal gjenspeile farger som var vanlig i empire-stilen tidlig på 1800-tallet. Fargene og de store vinduene er med på å skape en helt egen atmosfære i kirkerommet.
I Strømsø kirke ble et av de tidligste skeive ekteskapene i Norge inngått. I 1781 giftet Jens og Anne seg i Strømsø kirke. To år etter at ekteskapet var inngått gikk Anne til sognepresten. Til ham fortalte hun at Jens ikke var en mann, men en kvinne. Jens ble arrestert, og undersøkelser viste at Jens var biologisk kvinne, slik Anne hevdet. Jens ble satt i arresten i påvente av at saken skulle opp for en domstol. Noen måneder etter at Jens var satt i arrest døde Anne uten forvarsel. Etter rundt et år i arrest klarte Jens til sist å rømme fra Strømsø fengsel, og saken kom aldri opp for retten.
Strømsø kirke er en åpen bykirke som ønsker alle velkommen!
Les mer om hva som skjer i Strømsø kirke på Strømsø kirke sine hjemmesider.
Frem til 1400-tallet lå området vi nå finner Strømsø under elva. Sakte men sikkert kom små øyer til syne, og disse grodde igjen sammen til det som nå er bydel Strømsø. Fra 1600-tallet og fremover begynte man å bygge hus i området, og etter hvert vokste det frem et lite bysamfunn. Mange av husene på Strømsø er fra 1600- og 1700-tallet. Drammenselva var en viktig havn på denne tiden. Man fraktet tømmer ned elva og lastet det opp på båter som seilte til store byer i utlandet som Amsterdam og London. Der ble tømmeret brukt som byggemateriale til hus og seilskip. På denne tiden var det en rask økning i internasjonal handel; skuter styrte mot Kina, India, Afrika og Amerika. Man handlet med forbruksvarer som tobakk, te, kaffe, sukker, bomull og porselen. Redskaper man trengte til produksjon av disse varene ble også i økende grad en internasjonal handelsvare. Hakker, kjetting, spiker og bolter kunne bli produsert i en annen verdensdel enn der det ble brukt. I denne perioden kjøpte og solgte man også mennesker som om de var handelsvarer gjennom slavehandelen over Atlanteren. Slaveeiere tjente enorme summer på menneskehandel og tvangsarbeid.
Strømsø var påkoblet verden gjennom havna, og ble et velstående samfunn med mange bemidlede innbyggere. Byborgere kunne legge seg opp store formuer og kunne bygge store hus, anlegge parkanlegg, kjøpe fine møbler og ha et kosthold med eksotisk mat og drikke. Gikk man ned Tollbugata på 1700-tallet kunne man se flotte fasader og glimt av et luksuriøst liv gjennom vinduer. Fremdeles ser man spor etter dette samfunnet i Tollbugata. Tar man en liten avstikker fra leden og følger Tollbugata i motsatt retning, vil man finne flere veldig godt bevarte handelsgårder fra 1600- og 1700-tallet i Tollbugata 49-62.
Bilder av Strømsø fra arkivet
Bragernes kirke er en nygotisk langkirke i teglstein fra 1871. Den er tegnet av arkitekt E.D.R. Norgreen. Kirken har 700 sitteplasser og tre gallerier. I tillegg til det store kirkerommet er det et lite sidekapell.
Altertavlen «Oppstandelsen» er malt av Adolph Tidemand, olje på lerret. Man finner kopier av denne altertavlen i rundt 70 andre norske kirker. Døpefonten i marmor er hugget 1871 i Roma av Christopher Borch. En engel, formet som en barnefigur, holder et stort skjell. Kirkeskipet, en tremaster som henger i midtgangen, ble reddet ut av den gamle kirken som brant i 1866.
Alle vinduene i kirkeskipet har glassmalerier. De er laget av Oluf Wold Thorne, Hans Ødegaard og to er tegnet av Magnhild Haavardsholm og utført i samarbeid med glassmester Finn Hansen. Glassmaleriene i koret er fra 1907, men her er kunstneren ukjent.
Kirkens hovedorgel med 39 stemmer ble innviet i 1998. I tillegg er det et mindre kororgel som ble innviet i 2009. Begge orglene er levert av orgelbygger Carsten Lund i København. Kirkens flygel er fra 2010, som en gave fra Sparebanken Øst. Klokkespillet med 35 klokker er fra Bergholtz klockgjuteri, som ligger i Sigtuna i Sverige. Dette fikk kirken i gave av utflyttede drammensere i 1961.
Les mer om hva som skjer i Bragernes kirke på Bragernes menighet sine hjemmesider.