Samlingenes vandringer

Melteribygningen på sjøområdet ble lenge sett på som et mulig magasin. Eier av bygget, Bergen kommune, gikk til slutt med på å leie ut et ildfast areal i Melteriet, og museet kunne begynne å flytte inn gjenstander der. Da kunne man også begynne å planlegge insektsanering. Museet hadde allerede i en årrekke vært leieboer i Masteboden som også ble eid av Bergen kommune. Loftet ble benyttet til magasin for innkomne gaver og et rom i første etasje til bygningsdeler, blant annet fra Zachariasbryggen. Bygningen var på dette tidspunktet i ganske dårlig forfatning, og omfattende tiltak måtte settes inn.

Gjenstandene i Gamle Bergen ble samlet inn for at det skal være utstilt eller i bruk i utstillingene eller i museumshusene. Men det var vanskelig å stoppe der. Urmakerbutikken ble for liten til å huse alle urene som kom inn. Det som ikke fikk plass i huset, måtte plasseres på magasin. I april 1967 var museets styre på befaring i Gamle Bergen og besøkte de mer eller mindre improviserte magasiner for museets gjenstander. Det var full enighet om at det ikke var mulig å få en effektiv arbeidsgang i behandlingen av gjenstandene, så lenge magasinforholdene var så dårlige.

Kort tid etter bød det seg en mulighet for å løse magasinbehovet på en tilfredsstillende måte. Hæggernes Valsemølle flyttet fra Melteribygningen, og museet fikk leie en del av bygget.

Vår plan går ut på at gjenstandene bringes inn i loftet i Masteboden, hvor utgassingsrommet får sin plass. Etterat gjenstandene er gasset ut, blir det takket være broforbindelsen lett å bringe dem over i Melteribygningen hvor magasinene får sin plass. Møbelavdelingen krevet størst gulvareal, men ved en systematisk lagring i to høyder, mener vi å få en effektiv utnyttelse. En annen avdeling kommer til å inneholde følgende gjenstandsgrupper: 1) glass, stentøy, porselen. 2) Jern, kobber, messing. 3) Lamper og kroner. 4) Pryd og utstyrs ting. 5) Tapeter. Årsberetning for Gamle Bergen 1968

Arbeidet med gjenstandene var allerede på 1960-tallet så omfattende at det ikke var mulig å komme à jour med katalogisering og preparering, og museet etterlyste en større bevilgning for å kunne ansette en konservator i full stilling. Man gledet seg over at det kom inn mange gaver til samlingene, men så samtidig at det satte museet i en vanskelig situasjon. Det ble vanskeligere og vanskeligere å holde oversikten. En avdeling skulle vies håndverket, med museets verktøy ordnet etter de forskjellige håndverksfag. Det var også planlagt en avdeling for arkitekturdetaljer. Etter eksplosjonen på Vågen i Bergen i 1944, tok museet vare på utvendige og innvendige arkitekturdetaljer i eksplosjonsskadete hus som måtte rives. Innsamlingen fortsatte også etter krigen. En egen kategori inneholdt malte dekorasjoner fra noen av Sandviksbodene som ble revet. Dekorerte loftsplanker fra «lystværelser» ble fremhevet som ekstra viktige å ta vare på. Arkitekturdetaljene ble først lagret i et skur, men etter hvert fant man plass til portaler, vinduer, dører og brannmuromkransninger i Melteribygningens «rommelige loft».

Magasinet stod ferdig i 1969, og var en stor dag for museet. En systematisk oppstilling ble mulig, og det ble mer orden i samlingen, noe som før var umulig. For første gang hadde museet en samlet oversikt over Gamle Bergens rikholdige samling av møbler fra 1700-tallets annen halvdel til de første år av 1900-tallet. Det var orden enn så lenge.

Vi har her å gjøre med en giverglede og offervilje som uten tvil er enestående i dette land. Årsberetning for Gamle Bergen 1971

Gavene haglet inn, og var nå så mange (cirka 10.000 registrerte) at de ikke lot seg romme i museumshusene. Takket være en bevilgning fra Norsk Kulturråd i 1968 kunne et magasin innredes i melteribygningen. Innredningen var ikke helt ferdig, men møbelavdelingen som var den største av magasinets avdelinger, var likevel forlengst tatt i bruk. Museet stod også foran store oppgaver «bak kulissene». En del av magasinforholdene var prekære, og mye arbeid ble utført for å bedre dette noe. Det var et uttalt mål for museet å prioritere dette arbeidet høyt, med mål om å ferdigstille et tekstilmagasin.

I 1977 ble tekstilmagasinet (på 160 m²) i Melteribygningen nesten ferdig. Det sto bare enkelte detaljer i interiøret igjen. Arbeidene på magasinet ble noe mer enn beregnet fordi brannvesenet krevde ekstra isolasjon mot møbelmagasinet. Magasinet fikk klimaanlegg, og museet var fornøyd med at den verdifulle tekstilsamlingen hadde fått ideelle lagringsforhold.

I 1986 ble det gjort en oppgradering av tekstilmagasinet. Ordning av samlingen ble ledet av Tekstilatelieret i Hordaland, og utført av atelieret og museet i fellesskap. Museets håndverkere laget en ny skufferekke med til sammen 81 skuffer, samt 50 nye skuffer i den gamle rekken. Parallelt med dette ble det også tatt fatt på den videre rydding i og innredning av Torvsalkjelleren. Museets arkivalia, oppmålingstegninger, tapetprøver, bilder med rammer, samt hengelamper fikk plass her. Etter omfattende innredningsarbeider i magasinrom i Melteribygningen, ble det gjort en tilsvarende omfattende rydding i museets gjenstandssamling, både i Melteribygningen og i Torvsalkjelleren, der særlig tapetene ble prioritert. Der ble det også laget store skyverammer for alle bilder med ramme. Bildene hadde hittil vært oppbevart på Repslagerens loft, noe som viste seg å være svært uheldige oppbevaringsforhold. Klimaet på loftet ble beskrevet som identisk med det mest bergenske klimaet utendørs, altså fuktig og med svært svingende temperaturer.

Gjenstandene i småtingmagasinet på Barnehjemmet stod lenge nedpakket i kjelleren, før et magasinrom ble ferdigstilt og innflyttet i 1997. I samme kjeller ble det i billedmagasinet satt inn en avfukter, oppvarmingen ble elektrisk i stedet for vannbasert (radiator) og noen av reolene byttet ut med nye stålreoler, utbedringer gjort for å bedre klimaet og sikkerheten. Tiltakene var ledd i at Norsk Museumsutvikling i 1996 tok initiativ til en landsomfattende undersøkelse, og Gamle Bergen sin billedsamling ble plukket ut til å delta sammen med noen andre representative samlinger.

Lampemagasinet i Torvsalkjelleren ble etter hvert fullført, og lampene ferdig hengt opp. I 1998 ble alle reolene i magasinet i Torvsalkjelleren løftet opp på minst 15 cm høye sokler – dette fordi det går vannrør gjennom rommet mens det har vist seg teknisk ytterst vanskelig å legge inn sluk der. En lekkasje vil på denne måten bygge seg opp på gulvet inntil den flyter ut over terskelen til gangen som er 13 cm høy. Det ble nå også nødvendig å leie et eksternt lokale til større gjenstander. Sammen med Norges Fiskerimuseum og Norsk Handelsmuseum ble det inngått en leieavtale for et fjernmagasin i Arna Industrihus. Alle gjenstander er senere flyttet fra dette lokalet. At utfordringene med magasiner og lager har vært store viser følgende sitat som omhandler det tidligere nevnte vaskeriet brukt blant annet til å lagre begravelsesvogner:

På nyåret (12. jan. 2005) blåste stormen “Inga” av store deler av taket på den tidligere Vaskeribygningen og det tilstøtende slipphuset.

Begravelsesvognene som stod der ble heldigvis reddet, du kan lese mer om dem her.

• Det første halve århundre. Artikkel av Tryggve Fett i Gamle Bergen Årbok 1984-85
• Museumsmøte i Gamle Bergen 1.-3. sept. 1956
• Årsmeldinger for Gamle Bergen Museum fra 1949-2005