Før Kystmuseet Hvaler i det hele tatt var blitt en realitet, foretok noen av museets stiftere en befaring i sjøbua til los Ragnvald Wauger på Vesterøy. Befaringen var ledd i en redningsaksjon iverksatt tidlig på 1970-tallet for å berge det som var igjen av den gamle kulturarven på Hvaler. Blant gammel høvelspon fant de en liten gjenstand.
Ragnvald kjente den straks igjen. «Jo, serr´u, bestefar fant en sablane god brynesten i fjæra. Etter års bruk ble´n så lita som e reke. Da skar´n seg i finger´n når han bryna. Men døm kasta´nte i utie på Hvaler. Så han laga te’ et skjefte med kon spalte, døtta den vesle sten’ på plass, og der hadde’n bryne i all si tid».
Både Ragnvald og de lokale ildsjelene var enige om at det var viktig å bevare denne for ettertiden. Den kulturelle bergingsaksjonen førte til etableringen av Hvaler Bygdesamling i 1971. Brynet ble den første gjenstanden bygdesamlingen fikk. Som onkel Skrues tiøring ble den behørig plassert i monter på pidestall og har siden vært en sentral del av museets utstillinger.
Brynestenen står i dag som et vitnesbyrd om den nøysomhet som var så karakteristisk for det gamle kystsamfunnet på Hvaler. Med knapphet på ressurser var nøysomheten en dyd av nødvendighet, en dyd som kom til å sette seg i ryggmargen på Hvalers kystbefolkning og som har preget den like til i dag. Man «kasta’nte i utie» som Ragnvald sa, men gjorde gjenbruk av det meste. Gjenstander ble enten reparert, eller de ble laget om og fikk nye funksjoner. Nøysomheten førte også til kunnskap om naturmaterialer og et våkent blikk for gode råemner i naturen.
Brynestenen til Ragnvalds bestefar representerer en tankegang som er fremmed for mange i dag. Nøysomheten gjenspeiles i mange av gjenstandene i våre samlinger og går som en rød tråd gjennom utstillingene på Kystmuseet.
Kanskje kan vi lære noe av dette i dagens forbrukssamfunn?
Artikkelen er hentet fra boken "Ting & Tang" fra Østfoldmuseene.
