Hullkort fra Vingcard

Den er ikke videre vakker, den hullete lille plastikkremsa - der den ligger i monteret sitt på Moss by- og industrimuseum. Likevel representerer den en av de større nøkkelrevolusjonene i vår tid og oppfinnelsen sogner faktisk til Moss.

Hullkort fra Vingcard Øyvind Andersen

Hullkortet spiller en viktig rolle i Moss by- og industrimuseums undervisningsopplegg for den kulturelle skolesekken. Nyskapende industri og god design, der alle åttendeklassingene i Moss får utforske lokal prisbelønt industridesign. Når vi kommer til hullkortet, har pedagogen aldri hatt en gruppe som ikke har gitt et raskt, kontant svar på spørsmålet – hva er det største problemet med nøkler? Jo, de blir borte.

Om Tor Sørnes – som var produktutviklingssjef på TrioVing, stilte seg det samme spørsmålet vites ikke – men det var dette problemet som var utgangspunktet for hullkortet. Ikke få hotelleiere rev seg i håret over og stadig måtte skifte lås på hotellromdørene fordi gjestene hadde mistet nøkkelen. Å måtte skifte hele sylinderen hver gang, var både dyrt og tidkrevende. Hva om man kunne finne en løsning der låsen kunne endres uten å skifte den ut?

I 1977 lanserte Sørnes og TrioVing det første hullkortlåssystem under navnet VingCard. Hvert låskort hadde 32 hull, noe som gav intet mindre enn 4,2 milliarder kombinasjonsmuligheter, så dersom man skulle klare å dirke opp en slik lås ved å prøve seg frem, måtte man ha eksepsjonelt god tid – i realiteten var det umulig. Konseptet var basert på at låsene kunne kodes om slik at hver bruker fikk sin unike nøkkel i form av et låskort i plast. Det sier seg selv at en plastikkbrikke var langt mindre kostbar å produsere, enn en metallnøkkel med tilhørende sylinder. Oppfinnelsen ble patentert i 29 land. Året etter ble det første systemet installert på Park Hotel i Sandefjord.

VingCard ble et verdenskjent begrep og gav mossebedriften TrioVing en solid posisjon på verdenskartet.

Artikkelen er hentet fra boken "Ting & Tang" fra Østfoldmuseene.

Add a comment or suggest edits

For å publisere en offentlig kommentar på objektet velger du «Skriv en kommentar». For å sende en henvendelse direkte til museet velger du «Send en henvendelse».

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

Share to