Sentralkontoret i Oslo

Norsk Jernbanemuseums arkiv: Jmf016022. (Årstall: 1929)

Sentralkontorets bygning, før og nå

Bygget var fram til 1945 sentralkontor og knutepunkt for togtrafikken og de tyske transporter i Norge. Under krigen var de underlagt tyskerne, fram til det den 14. mars 1945 ble sprengt av norske motstandsfolk. Fram til da førte Sentralkomiteen protokoll for hver dag over utførte transporter for tyskerne. Forhandlinger som fant sted mellom hovedstyret og tyskerne ble også protokollført. Kontorsjef under krigen ved Hovedstyrets trafikkavdeling, som ledet Sentralkontoret og dermed de tyske transporter, het Adolf Bech.

I ettertid kan man si at det fortsatt er et knutepunkt i dag, som under krigen. Dette ved at det er utestedet The Hub (på norsk, "navet") som bygget huser i dag.

Kontorets organisering

Kontoret var delt i to avdelinger, driftteknisk og trafikkteknisk. Sistnevnte behandlet også blant annet personalspørsmål. Den driftstekniske avdelingen ble ledet av en tjenestemann, en direktør eller Oberbaurat, ved Deutsche Reichsbahn. Alt øvrige personale var jernbanemenn som også var ansatt ved Deutsche Reichsbahn. Trafikkavdelingen på sin side hadde ansatte fra private yrker, og de visste lite om arbeidet de var satt til å gjøre. I trafikkavdelingen rådførte man seg derfor ofte med driftsavdelingen ved faglige spørsmål, først og fremst de uten politisk bakgrunn. Det hendte også at ansatte i trafikkavdelingen ble beskyldt for sabotasje og fengslet.

Som følge av krigshandlingene økte presset på jernbanen med å få fraktet tysk krigsmateriell og soldater, særlig mellom Oslo og Trondheim. Derfor ble det besluttet å kjøre ekstratog for sivil trafikk, noe sentralkontoret fikk ansvaret for å dirigere. Da sentralkontoret hadde blitt etablert etter okkupasjonen fikk tyskerne kontorer i driftsavdelingen i fjerde etasje. Senere ble det behov for mer kontorplass, derfor ble baneavdelingen flyttet til Skippergata.

Sprengingen av sentralkontorets bygg, Hotell Royal

Under krigen utførte motstandsfolk stadig sabotasjeaksjoner, og aksjonen mot sentralkontoret på Jernbanetorvet 8/9 var en av dem. Det hadde på forhånd gått rykter om at bygningen med de tyske kontorene ville bli sprengt, og bygget var også et åpenbart mål. Om kvelden den 14. mars 1945, klokka 21.52 smalt det. Den midtre delen av bygget ble sprengt, men overlevende reddet mange av papirene fra sentralkontoret ut. Etter dette flyttet Statsbanene inn i Amerikalinjens gård. Som følge av dette ble også vaktholdet på visse jernbanestrekninger og viktige jernbanepunkter trappet opp. Det ble i tillegg satt opp hjelpetog, i tilfelle potensielle krigshandlinger i Norge da tyskerne var i ferd med å tape krigen.

Etter eksplosjonen den 14. mars 1945:

Norsk Jernbanemuseums arkiv: Jmf045397
Norsk Jernbanemuseums arkiv: Jmf045392
Norsk Jernbanemuseums arkiv: Jmf045396
Norsk Jernbanemuseums arkiv: Jmf045395
Norsk Jernbanemuseums arkiv: Jmf045394
Norsk Jernbanemuseums arkiv: Jmf045393
Norsk Jernbanemuseums arkiv: Jmf045391

Ved krigens slutt

Da man 5. mai forsto at freden var nært forestående forberedte man seg til at jernbanen skulle være klar for større transporter. På tross av kapitulasjonen 8. mai og dagene etter var de tyske ansatte på sentralkontoret fremdeles der. Det på grunn av at det var mange ting som måtte ordnes. Ei uke etter kapitulasjonen og freden ble de internert på Hotell Royal. Senere ble de flyttet til en leir ved Bogstad. Samtidig tok den engelske transportkommando kontrollen over sentralkontoret. Man var dog, av faglige hensyn, avhengig av forbindelse med den tyske staben da dette var nødvendig for å opprettholde driften. Det ble derfor sendt brev til de allierte militære myndigheter om hvilke ansatte i den tyske staben sentralkontoret var avhengig av.

Med freden forsvant også behovet for å frakte soldater og krigsmateriell gjennom Norge. Derfor bortfalt den 1. juni 1945 ordningen med transportløyve, for at togtrafikken skulle frigis til og legges til rette for sivil trafikk igjen. Samtidig befant det seg mange krigsfanger i Norge som skulle fraktes hjem. Til det kom to svenske offiserer for å bistå i planene om hjemsendelse. Det var både norske og utenlandske krigsfanger, så endel ble fraktet både gjennom og ut av landet med tog. I tillegg skulle alle tyske soldater sendes tilbake til Tyskland. I juni dro de allierte militære styrkene, og det norske militære overtok da kommandoen.

Sentralkontorets virksomhet var i drift resten av 1945 inntil det, samtidig som transportkontoret i Trondheim, ble opphevet 31. desember.

Kilder

  • Adolf Bech, 1963. Utredning om Centralkontorets virksomhet under krigen, Norsk Jernbanemuseum.

  • Bilder: Norsk Jernbanemuseums arkiv.

Share to