17. mai servietter

Det finnes servietter til alle livets og årets høytider. De første 17. mai serviettene kom i 1950- og 1960-årene og har siden da vært et fast innslag på festbordet på nasjonaldagen.

17. mai servietter

MiA-Museene i Akershus fikk i 2018 en stor serviettsamling fra samleren Reidun Heive. I denne samlingen finnes et representativt utvalg av 17. mai servietter fra forskjellige ti-år og med ulike 17. mai motiver.

Til det fint dekkede bordet brukes 17. mai servietter til frokosten, brunsjen eller lunsjen. Servietten er derfor i størrelsen 33 x 33 cm som er en mellomstor serviett. I dag er serviettene myke og har flere lag, såkalte tissue-servietter.

De tidligste serviettene fra før 2. verdenskrig var i kreppet papir. De fikk liten utbredelse og var både dyre og relativt sjeldne. I 1950-årene slo papirserviettene gjennom som pynte- og bruksgjenstander ved fest- og høytidsmåltider i familiene. Papirserviettene ble populære blant husmødre, da de ikke skulle vaskes og rulles etter bruk som tøyserviettene. Disse serviettene var i et glattet papir, som var litt stivt å tørke seg med, men papirkvaliteten egent seg godt til å trykke forskjellige motiver. Det var kjekt at man kunne velge mellom motiver som passet til den anledningen som skulle feires, hva enten det var jul, påske, bursdag eller 17. mai.

Foto: Kirsten Linde, MiA

Serviettene som brukes 17. mai hører til en kategori av servietter som viser til nasjonen og motivene er fortrinnsvis nasjonale symboler. På Eidsvoll 1814 kan besøkende eksempelvis få kjøpt en serviett med ordene «Enig og tro til Dovre faller». Det kan både være en suvenir og en fin serviett til festlige anledninger eller 17. mai.

Alle foto: MiA

Andre servietter som også har en sammenheng med nasjonale begivenheter i Norge er OL-servietter som ble trykt under OL på Lillehammer i 1994.

I forbindelse med markeringen i 2005 av unionsoppløsningen i 1905 ble det trykt en jubileumsserviett der den norske regjerings medlemmer er portrettert med navn. Andre kategorier av servietter som også benytter seg av nasjonale symboler er reklameservietter og bursdagsservietter.

Det mest brukte motivet på 17. mai servietter er flagget. De tidligste flaggmotiver fra 1950 og 1960-tallet var vanligvis litt avdempet i sitt stiluttrykk og plassert i et hjørne. Trykket var i to til tre farger. I 1970-tallet blir fargebruken mer variert og det kommer servietter med mange fargetrykk. Fra 1990-årene er det karakteristisk at hovedmotivet fyller hele flaten på servietten slik at det ikke er noe "empty space".

Noen av de tidlige flaggmotivene fra 1950 og 1960 årene var så populære at de siden er blitt gjenbrukt. Et eksempel er et motiv med to kryssende flagg som er fra henholdsvis 1960 til venstre og 1980-årene til høyre. Eneste som er forandret er papir- og trykkekvaliteten.

Det norske flagget kan ikke gjengis med de rette målene på en kvadratisk serviett, men det har ikke forhindret serviettfabrikantene fra å fylle hele serviettens flate med flaggmotivet. Eller man har brukt de norske flaggfargene i dekorative stripemønstre eller non-figurative mønstre.

Et motiv som gjennom mange tiår har vært populært er det norske flagget blafrende i vinden.

Et annet populært motiv er flagg – massevis av flagg.

Det er ikke kun flagget som brukes som motiv på 17. mai servietter. Et annet populært motiv er 17. mai sløyfen. Disse serviettene er fra 1960 og 1970-årene.

Løv, blomster og bånd i rødt, hvitt og blått opptrer på mange 17. mai servietter ofte som border langs serviettkanten. Serviettene er fra 1980- og 1990-årene

Eller flagg, løv og blomster blandes i en fargestrålende kakofoni i 17. mai servietter fra 2000-årene.

Noen av 17. mai serviettene skildrer andre elementer som hører nasjonaldagen til. Bunader er populære. Serviettene er fra 1990- og 2000-årene

Til sist skal vi avslutte med sang og musikk. Et 17. mai opptog og teksten til «Ja, vi elsker dette landet» pryder to vakre 17. mai servietter fra 2000-årene.

Den 14.05.2019

Share to